Opplevelse, refleksjon og dialog er kjernen i Kunstbankens formidlingsopplegg. Kunstopplevelser handler mye om å bruke sanseapparatet, og formidlingen etterstreber å øke elevenes evne til å bruke sansene bevisst.  Opplevelsen er unik og individuell, og det finnes dermed ingen felles fasit for den. Det er heller ingen fasit for hva man skal mene om eller hvordan man skal forstå kunsten. Derimot vil opplevelse, refleksjon og forståelse påvirkes av elevenes egne observasjoner, undersøkelser, assosiasjoner, erfaringer, ferdigheter og kunnskap. Alt dette aktiviseres og tas i bruk i dialogen som ledes av formidleren.

Formidlingen kan enkelt knyttes opp til læreplaner i mange ulike fag, og kompetansemål kan inngå direkte eller indirekte i samtalen der det er naturlig. Elevene blir i enkelte tilfeller aktivisert med en praktisk øvelse koblet til en eller flere av utstillingene i Kunstbanken. Hensikten med formidlingen er likevel ikke først og fremst å gjøre elvene til kunstnerspirer. Gjennom tverrfaglig tilnærming og refleksjon rundt både kunstneriske formale virkemidler og meningsinnhold, vil elevene lære om hvordan kunstnere gjennom visuell kan kommentere, tolke og forstå samfunnet og verden – og hvordan vi som betraktere dermed også kan bruke den visuelle kunsten til å forstå verden – og oss selv.

Kunstuttrykk av alle slag kan gi opplevelser og refleksjoner for alle – uansett bakgrunn og alder. Dette gjelder også på det visuelle samtidskunstfeltet, som er Kunstbankens arbeidsområde. Hvilke opplevelser den enkelte får, og hva slags refleksjoner som oppstår, styres av flere faktorer, f.eks.:

  • Om man går på egenhånd, om det er flere (fremmede) i nærheten, om man er sammen med ei gruppe, om det er et planlagt besøk eller mer impulsivt, om man har med en formidler/annen person som «tar styringa» osv.
  • Den enkeltes sosiale, kulturelle og språklige bakgrunn, hvilken allmennkunnskap vedkommende har, hvilken kunnskap om og erfaring med kunstneriske uttrykk vedkommende har, personlighetstrekk osv.
  • Hva slags læringsstil den enkelte har (mer om dette lenger ned). Hvordan man lærer og hvordan man møter opplevelser blir også påvirket av lys, lyd, hvilken tid på dagen det er, om man har sovet godt og har mat i magen, om man har en god dag eller har opplevd noe som gjør at man er ukonsentrert etc.

De fleste mennesker har en blanding av flere læringsstiler, og i hovedsak deles måten vi lærer på inn i fire kategorier: visuell, auditiv, kinetisk og taktil.

  • Kjennetegn hos den visuelle elev: Sitter og venter, rekker opp handa, spør etter ny oppgave, klarer seg bra, lærerens drøm?
  • Kjennetegn hos den auditive elev: Prater og prater, sosial som få, diskuterer alt, forhandler om alt, velges ofte til elevrådsrepresentant, lykkes bra i skolen
  • Kjennetegn hos den kinestetiske elev: Lærer med kroppen, liker drama, mye følelser (på en gang), liker opplevelser, «Hva skjer’a?», kan ikke sitte stille, minne i musklene, når han først har lært noe – da sitter det!
  • Kjennetegn hos den taktile elev: Fingrer og fikler med alt han finner, skribler mens hun/han hører på deg, trives med data og mobiltelefon, trives med alle gjørende fag, alle sier: Sitt stille! (Caroline Solem, Dysleksi Norge)

En elevs kunstopplevelse i Kunstbanken vil påvirkes av at elevgruppa består av personer med individuelle adferds- og læringsmønstre. I tillegg vil selvsagt opplevelsen styres av at en formidler leder gruppa – noe som igjen sannsynligvis vil oppleves på ulike måter for den enkelte. Dynamikken mellom kunstverk/elev/gruppe/formidler /lærer er også en svært viktig faktor for hvordan opplevelsen og læringsutbyttet blir for den enkelte elev.