PERFORMANCEFESTIVAL 4. OG 5. NOVEMBER 2011

Til årets performancefestival har Kunstbanken Hedmark Kunstsenter invitert arabiske og norske kunstnere til å delta. "Den arabiske våren" og terrorhandlingene i Norge den 22. juli er bakteppe for festivalen. Stikkord har vært opptøyer, terror, frykt og sorg, men også håp, kjærlighet, forsoning og demokrati. Til sammen har kunstnerne produsert ti helt nye performancer til festivalen på Hamar. Performancefestivalen 2011 er støttet av Norsk kulturråd og KORO. Fri entré. Program med tider og steder

 Ayman Alazraq, f. 1979. (Palestina)
"The people want!" / "The Candle Clock"

Ayman skal gjøre to performancer under festivalen, en ute i byen og en i Kunstbanken. Tittelen på performancen i Kunstbanken refererer til det folkemengdene ropte på Tahrir-plassen i Kairo under vårens opptøyer. Alazraq vil i sin performance vise motsetningen mellom det å være innenfor og utenfor. I løpet av de fem årene han har bodd i Norge har han blitt kjent med mange eksilpalestinere som lever i nostalgi og som klager over tilværelsen her. Samtidig er det mange palestinere som ikke har mulighet til å forlate hjemlandet og som misunner dem som kan reise til Norge. Ingen av gruppene er fornøyd med livet sitt.

Gjennom sosiale medier inviterer han publikum til å reflektere over hvordan palestinere bosatt i Norge mener at nordmenn betrakter dem. Samtidig vil måten palestinere bosatt i Palestina betrakter europeere og hvordan de tror at europeere betrakter dem, bli diskutert. Publikum vil få en idé om palestinernes liv både i Norge og Palestina.

Ute foran biblioteket vil Ayman gjøre performancen The candle clock. Han har selv støpt det lilla lyset med en tidsindikator som viser hvordan tida går samtidig som lyset brenner. Lilla er fargen for å vente (advent) og arbeidet reflekterer flyktningenes tidsopplevelse som er preget av midlertidighet, uvisshet, tomhet og venting. Alazraq er regissør for IDIOMS FILM i Ramallah. I 2011 tok han mastergraden på Kunstakademiet i Oslo. Han har utdanning fra teknisk høyskole for TV-kunst i Hebron og har arbeidet som redaktør, regissør og kameramann i ulike filmer siden 2002.

 Noor Abed (Palestina)
Where to? (Utendørsperformance)

I performancen Where to? sitter Noor Abed på en sykkel i Mjøsa og tråkker uten å komme noen vei. Med performancen ønsker hun å lage et bilde på den arabiske situasjonen i dag. Hun mener at araberne lever i en energikonsumerende tilstand. I årevis har de forsøkt å endre situasjonen sin, uten at anstrengelsene fører til noe resultat. Hun er opptatt av følgende problemstillinger: Er det som skjer i den arabiske verden i dag med demonstrasjoner, sosiale protester og politiske endringer, virkelige endringer? Eller er bevegelsen en illusjon som ikke fører folket i noen retning.

Noor Abed har siden 2009 vært student ved International Academy of Art Palestine, Ramallah. Skolen ble etablert i 2006 etter initiativ av den norske kunstneren Henrik Placht. Hun har i likhet med flere andre studenter ved akademiet utført performancer ute i Ramallahs gater. I performancene har hun tematisert både arabernes og vestens kvinnesyn. Hun deltok i høst på et samarbeidsprosjekt mellom Kunsthøgskolen i Oslo, Statens Kunstakademi og akademiet i Ramallah.



 Kim Atle Hansen, f. 1981 (Norge)
REVOLVER

Hansen viser performancen Revolver, der revolveren er symbolet på et maktmiddel som kan brukes til å igangsette en forandring. Den kan forandre et objekt fra intakt til destruert, og et dyr eller et menneske fra levende til død. Handlingen er destruktiv, og fører ikke nødvendigvis til mer enn destruksjon. I noen sammenhenger, som når man snakker om revolusjon, kan denne destruksjonen åpne opp for framveksten av noe nytt og bedre. Ifølge Hansen kan seks skudd skape revolusjon, siden revolveren har seks patroner. Det sies at ord kan være ammunisjon, derfor vil han se om seks ord kan frembringe en revolusjon, i bokstavelig eller overført betydning.

Kim Atle Hansen er utdannet dramatiker og skuespiller fra Pilotprosjekt for dramatikere og Akademi for Scenekunst ved Høgskolen i Østfold. Han har blant annet spilt og blitt spilt på Det Norske Teatret, Black Box Teater og Dramatikkens hus, sist Reaching For Straws på Dramatikkens hus i 2011. Han har arbeidet som auteur-aktør med gruppen Fantastic Four, samt produsert en rekke soloarbeider. I 2008 viste han Johnny Speechless, en cover-versjon av Kate Pendrys Johnny Johnson under Performancefestivalen i Kunstbanken.


 Impure Company / Hooman Sharifi (Norge)
Once upon a time country Hamar

Forestillingen Once upon a time country forandrer karakter etter hvor den spilles. Utgangspunktet for forestillingen var valget i Iran i 2009 og hvordan informasjon til tross for strenge restriksjoner på ytringsfriheten, nådde ut via internett. Forestillingen har vokst fram og endret seg fra den første versjonen i Berlin i 2009. Temaet ble etter hvert fokusert til å handle om revolusjon og revolusjonens aktiviteter. Hvordan avsløre prosessen med å se? Hva er det å se? Hva er det vi ikke ser? Gjennom skjulte kropper som konstant skifter form og bruk av orientalske tepper, blir publikum utfordret til å ta del i Impure Company's imaginære verden.

Hooman Sharifi er født og oppvokst i Iran. I en alder av 15 år kom han seg som enslig flyktning til Norge i 1989. Han er nå norsk statsborger. Etter endt utdanning som koreograf etablerte han Impure Company i 2000. Med utgangspunkt i mottoet "kunst er politikk" har kompaniet siden oppstarten etablert seg som et sentralt navn i europeisk scenekunst, og gjestet en rekke internasjonale festivaler. Impure Company er kjent for en intens energi og evne til å skape engasjement hos publikum. Det kunstneriske uttrykket deres befinner seg i et krysningsfelt mellom dans, teater og visuell kunst.

Koreograf: Hooman Sharifi, utøvere: Rikke Baewert, Loan Ha og Hooman Sharifi.
Kunstnerisk koordinator: Valerie Lanciaux
Impure Company drives med støtte fra Utenriksdepartementet og Norsk kulturråd.


 Lynn Kodeih, f. 1982. (Libanon) Of heroes, football, and all that remains of my childhood

Forelesning-video-performance.

Kodeih undersøker i sin performance hvilken innvirkning politikk har på den enkelte libanesers hverdag. Hun samler deres historier og diskuterer det hun kaller Libanons "umulige revolusjon". Gjennom ulike medier som foto, tegning, trykksaker, funnet billedmateriale og video fra arabisk barnekultur fra 70- og 80-tallet, utforsker hun begrepene tilhørighet, heltemot, fiendskap, motstand, martyrdød og frigjøring i et land preget av håp og tanken på at forandring er umulig. "Hvis den unge generasjonen i den vestlige verden arvet Mai 68, Woodstock og kvinnefrigjøringen, arvet min generasjon av unge arabere Nakba, Sabra og Shatila- massakrene. En historie av uendelige borgerkriger og invasjoner", sier hun. Hun beskriver sin generasjon som sønner og døtre av enten desillusjonerte fedre eller kidnappede stridende som kjempet for en såkalt rettferdighet. De har både arvet fedrenes utmattelse, og nesten enda viktigere; deres aksept av at forandring er umulig. De seneste begivenhetene i Tunisia og Egypt har imidlertid åpnet for troen på muligheter. I sine arbeider utforsker Kodeih hvordan man kan fortelle og gi vitnesbyrd, og understreker de uendelige mulighetene som finnes for å omskrive historien gjennom personlige "fortellinger". Hun har spilt og regissert en rekke forestillinger, blant dem I am the martyr #187, The Invisible City, Coma, Regrets of the Statue Man, og 160 Feet Under Pure Blue Sea. Lynn Kodeih underviser ved Académie Libanaise des Beaux Arts (ALBA) og Université Saint Joseph (USJ) i Beirut.


 Raeda Saadeh, f. 1977 (Palestina)
The Wishes Tree

Gjennom sine performancer viser Saadeh kvinner som lever i en verden der deres verdier, kjærlighet og sjel angripes. Hun fremstiller kvinner som befinner seg i en slags okkupasjonstilstand, men likevel har et positivt syn på fremtiden. Stedet kan være Palestina eller et annet sted, og okkupasjonen eller den okkuperende kraft kommer av politiske forhold i hennes miljø, og påvirker hennes ellers fredfulle verden. En verden som manipuleres av både private og offentlige elementer. Den okkuperende kraften har mange sider: Den kan ta formen til håndgripelige ting fra hverdagen, som en betongmur, et gjerde, en kontrollstasjon, et portforbud, en steinbarriere, eller den kan vise seg i et barns ansikt, et hjem, et språk og kulturelle og tradisjonelle forventninger. Raeda Saadeh er fotograf, installasjons- og performance-kunstner. Hun er utdannet ved Bezalel Academy of Arts and Design i Jerusalem. Hun bor og arbeider i Jerusalem.


 Roghieh Asgari Torvund, f. 1960. (Norge)

Reconciliation

Torvunds performancer tar utgangspunkt i hennes bakgrunn fra to hjemland. I sitt nye arbeid Reconciliation bruker hun sin egen historie til å møte følelser som sorg, tap og forsoning. Følelser som er universelle og rammer på tvers av etnisitet og religion. Torvund vokste opp i Teheran, Iran og har migrasjons-bakgrunn fra Aserbajdsjan. Hun kom til Norge som FN-flyktning i 1987. Siden hun har tilbrakt nesten halvparten av livet sitt i en annen verden, opplever hun at sansningen hennes preges av en blanding av hendelser fra fortiden og opplevelser i nåtid. Hun betrakter imidlertid sine to verdener som smeltet sammen til én, der sorgen og smerten er felles. I denne verden blir religiøs intimitet, sorg, lengsel, overgrep og kroppens usynlige smerte mer uttalt. Asgari Torvund har i sine arbeider tatt opp temaer knyttet til kvinnelig fellesskap og felles forståelse på tvers av nasjonalitets- og kulturforskjeller. Arbeidene er ofte dokumentariske og satt sammen av elementer fra flere kulturer. De spiller på stemninger og det meditative, og refererer gjerne til private rom der tankene og følelsene har fritt spillerom. Performancene gjenspeiler også hennes erfaring som fotojournalist og journalist. I noen arbeider kombinerer hun dokumentarfilm med performance og skaper gjennom dette et eget kunstuttrykk. På slutten av 70-tallet var hun engasjert med gateteater i Iran, og dette har også satt sitt preg på arbeidene hennes. I tillegg til performance arbeider hun med video og billedkunst. Roghieh Asgari Torvund er utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo, hvor hun bor og arbeider.


 Tømte/Norheim/Ekstrand feat. Møller (Norge/Sverige)
Verk for Hørselvern - en stille installasjon.

Stillhet kan bråke voldsomt, spesielt når man lytter. Verk for hørselvern er en lydinstallasjon, hvor Tømte/Norheim/ Ekstrand setter hørselvern på publikum. De inviterer til en fysisk og auditiv opplevelse av egen kropp; pust, puls, hjerte og bevegelse. Møller lager en komposisjon av basstoner, som høres bedre i magen enn i øret. Publikum sitter i lyset og blir hovedpersonene i verket. Her er man privat i samme rom som andre. Tømte/Norheim/Ekstrand feat. Møller har i denne prosessen jobbet rundt et vakuum, og har i installasjonen valgt å fokusere på fellesskapet: Det individualistiske kollektivet. Kunstnerne ønsker å åpne et sjenerøst rom og gi publikum total frihet. De peker på fenomenet lyd, eller enda viktigere, handlingen å lytte. Verk for hørselvern er en hyllest til mennesket. Tømte/Norheim/Ekstrand feat. Møller består av scenekunstnerne Karen Tømte (f. 1983), Runa Norheim (f. 1987) og Hanna Ekstrand (f. 1984) som alle ble uteksaminert fra Akademi for Scenekunst, Høgskolen i Østfold i 2010. Etter endt utdanning har alle medvirket i ulike prosjekter innenfor det frie kunst- og scenekunstfeltet. Kristian Møller Johansen (f. 1982) jobber som musiker innenfor det elektroniske sjangerfeltet. Han er kjent fra blant annet det selvstendige plateselskapet dødpop, som dj på mange av Oslos utesteder, og han har deltatt på nasjonale og internasjonale festivaler. Gruppen har tidligere jobbet sammen i ulike konstellasjoner, men dette er første gang alle fire samarbeider om et prosjekt.


 Jana Winderen, f. 1965 (Norge)

...replays Sohrab (Kvadrofonisk lyd som omgir publikum)

I ...replays Sohrab går lydkunstner Jana Winderen i dialog med den iranske musikeren Sohrab(f. 1984) og kombinerer i sin performance hans musikk med eget materiale. Hun har vært spesielt opptatt av lyder fra omgivelser som er skjulte og utilgjengelige for oss, enten fordi de er fysisk vanskelig tilgjengelige eller ligger i et fre- kvensområde vi ikke kan oppfatte; som ekkolokaliseringslyder fra flaggermus og tannhvaler. I et prosjekt for Gøteborg Biennalen 2011 har hun målt forurensing ved hjelp av lydopptak av ryggsvømmer- innsekter. Winderen har også gjort opptak av lyden sei bruker når de jakter, og lyden brosme bruker til å beskytte sitt territorium.

I ...replays Sohrab gjør Jana Winderen en liveopptreden hvor hun benytter både egne lydarbeider og musikken til Sohrab. Blant annet får vi høre opptak fra hans konsert i en ørken i Iran. Sohrab er i politisk eksil i Tyskland og venter på at klagen hans skal behandles av myndighetene. Hvis han sendes tilbake til Teheran havner han sannsynligvis i fengsel. Både Sohrab og Windereen samarbeider med det britiske audiovisuelle selskapet Touch. Selskapet hjelper Sohrab med å samle inn penger til advokathjelp, noe Winderens performance også vil bidra til.

Jana Winderen er utdannet billedkunstner ved Goldsmiths College i England. Hun har også studert matematikk, kjemi og fiskeøkologi ved Universitetet i Oslo. Winderen har stilt ut, spilt konserter og holdt workshops i USA, Asia og Europa, senest på MIT i Boston, Seoul i Korea og Lopud i Kroatia. Hun har en fast lydinstal- lasjon på Hamsunsenteret på Hamarøy (2010). De siste utgivelsene hennes er CDen Energy Field (2010) og Heated: Live in Japan (2009) på selskapet Touch (UK). I 2011 vant hun prisen The Golden Nica for digital musikk og lydkunst på Ars Electronica i Linz, Østerrike. www.janawinderen.com | www.touchmusic.org.uk

 -Jeg ELSKER denne banken!!

Jacob, 4 år

KUNSTBANKEN
Hedmark Kunstsenter
Besøksadresse: Parkgt. 21
2317 Hamar
post@kunstbanken.no
Telefon: 62 54 22 60

FRI ENTRÉ

Åpningstider:
Tirsdag - fredag 11.00-16.00
Lørdag og søndag 12.00-17.00
Mandag stengt

NB! KUNSTBANKEN KAFÉ HAR AVVIKLET SIN VIRKSOMHET

LAST NED ÅRSPROGRAM 2017 HER

LAST NED ÅRSMELDING 2015 HER


SØK I KUNSTBANKEN:


BESØK KUNSTBANKEN PÅ FACEBOOK
:
BESØK KUNSBANKEN KAFE PÅ FACEBOOK:

Kunstbanken støttes økonomisk av