19. NOVEMBER 2011 - 08. JANUAR 2012

Dette er Amundsen (1971) og Friis (1972) første fellesprosjekt. I denne utstillingen laget spesielt for Kunstbanken, tar de på hver sin måte opp hvordan naturen og det organiske livet blir forstyrret og fremstår mer enn noen gang som uforutsigelig og ukontrollerbart. Håndverket og materialbruken er sentrale elementer i utstillingen. Amundsen bygger opp sine organiske skulpturer ved å fingerveve i fisketråd, slik at uttrykket framstår som skyggeaktig og utenomjordisk, mens Friis benytter seg av søm og foldeteknikker. Verkene hennes har et barokt preg med dekorative og kroppslige elementer.

Tekstilkunstneren Eli Kongssund (1963) har i denne utstillingen konsentrert arbeidet rundt puter og hva de representerer i vårt liv. Putene hennes forteller sin historie gjennom materiale, tekst og dekor, og brukes som metafor på det trygge og kjente. De sanselige putene speiler håp og lengsler. I motsetning til alt det vonde som foregår rundt oss, representerer putene det hjemmekoselige og gode.

Johansson har gjort seg bemerket med å sortere og komprimere hverdagsting på en ny og leken måte. Gjennom repetisjon, overflateforskyvelser og nye funksjoner stiller han spørsmål ved betrakterens tolkning av det unike. I en serie kubeformete skulpturer har ting fra et tenkt spesifikk sted, for eksempel et kjøkken eller stue, blitt pusslet i hop til en tettpakket geometrisk enhet. Arbeidene rommer komprimerte verdener fra en svunnen tid og funksjonen tvinges til å gi etter for farg og form.