Anne Kristin Øierud arbeider for tiden mye med tegning som fargelegges med fargeblyanter. Teknikken krever både tid, tålmodighet og ferdigheter. Lag på lag bygges motivene opp, med presis og stødig hånd. Kunnskap om redskapene og om virkemidler som farge, flater og linjer er avgjørende for å finne et uttrykk for de symbolmettede fortellingene med mytisk preg.

Kunstnerens interesse for dekor, ornamentikk, folklore, det mytiske og den nære forbindelse mellom menneske, natur og dyr er sentrale elementer i motivene. Gjennom bildene sine forsøker Øierud å visualisere motsetningene i tilværelsen; det som oppstår i møte mellom ytterpunkter som det skjønne/smertefulle, det vakre/heslige, det gode/onde osv.

Betrakterens observasjonsevne og egne assosiasjoner avgjør imidlertid hvilken fortelling som formidles. Publikum får mulighet til å avdekke lag på lag av betydning, detaljer og symboler, og betrakterens egne fabuleringer over motivene blir en viktig del av opplevelsen

Tegning som kunstnerisk uttrykk har de senere år hatt en renessanse, og spesielt helt naturalistisk, eller hyperrealistisk, og detaljert tegning får positiv respons fra publikum. For betrakteren er det lett å forstå at denne type tegning er teknisk krevende. Man besnæres gjerne av motiver som er naturalistiske og begripelige, men som samtidig har underliggende betydningsinnhold.

I likhet med kunstnere som arbeider hyperrealistisk, føyer Øierud seg inn i en retning som på mange måter er en reaksjon på den lenge dominerende konseptkunsten. Som retning har konseptkunst eksistert siden begynnelsen av 1970-tallet, og denne typen kunst eksisterer som regel ikke som objekter, men forblir ideer. Det som blir igjen er ofte bare et dokumetasjonsmateriale som peker tilbake på konseptet eller ideen.

Max Weber1 hevdet at med modernismen ble verden «avfortryllet». Gjennom avfortryllelsen blir alt til midler, og ingenting er lenger et mål i seg selv. Øierud stiller seg kritisk til dette synet. Hun er som kunstner også kritisk til det naturvitenskapelige verdensbildets dominans og en overdrevet intellektualisering av kunsten.

De figurative kunstnerne vektlegger og sidestiller gjerne både de formale og de innholdsmessige sidene ved kunstverket, slik vi også ser det hos Anne Kristin Øierud. Hennes tegninger er langt fra realistiske, men så absolutt både figurative og fortellende, som glimt av en fortryllet virkelighet.

1Maximilian Carl Emil Weber (1864-1920) var en tysk samfunnsviter, økonom og sosiolog. Max Weber regnes som en av grunnleggerne av moderne sosiologi. Han prøvde å forstå hva som skjedde når samfunnet utviklet seg fra å være tradisjonelt til moderne. Vi kan omtale dette som modernisering, sekularisering eller med Webers eget ord – rasjonalisering.

Det som sjaltes ut når samfunnet rasjonaliseres, er gamle tenkemåter og handlemåter. Man slutter å gjøre ting på gamlemåten, og det er ikke lenger noe argument at det er slik og slik vi har pleid å gjøre ting. Tradisjonen er ikke lenger noe argument i seg selv, effektivitet og hensiktsmessighet er det nye kriteriet for hvordan ting skal gjøres. Man tyr til kikkerter og matematikk for å undersøke himmelrommet og slutter å henvise til bibelen eller Aristoteles som autoriteter. Man mister ærbødigheten man har hatt for menneskekroppen og dissekerer den for å forbedre den medisinske vitenskapen. Man demmer gjerne opp en vakker elv for å få kraft, og estetikken må vike for effektiviteten. Selv om rasjonaliteten i siste instans bidrar til at det overnaturlige forsvinner sammen med gamle skikker og tradisjoner, er rasjonaliseringen av menneskets verden avgjørende for sivilisasjonens fremskritt, slik Weber ser det.

Samfunnet gjør fremskritt, men bruddene med fortiden og med alt som har gitt menneskene trygghet og tilhørighet har sin pris. En nøktern, naturvitenskapelig forståelse av verden gir liten plass for mysterier, for menneskets sjel og kan ikke tilfredsstille menneskets behov for en mening med tilværelsen. Verden blir, med Webers ord, avfortryllet.

Om kunstneren Anne Kristin Øierud

Billedkunstner Anne Kristin Øierud (1955) er bosatt og har atelier på Galterud i Sør-Odal. og har siden 1984 hatt en rekke separat- og kollektivutstillinger. I 2017 deltok hun på to kollektivutstillinger i Galleri Zink, Lillehammer, og i 2018 en gruppeutstilling i Galleri Lille Martine i Halden. I januar 2019 stiller hun ut i Hamar Kunsforening.

 

The Crown of Righteousness

Oakheart

Samsara (Tidshjulet)

Allerede som svært ung ble Øierud regnet som talentfull av sine tegnelærere. Som 14-åring ble hun elev i Brask Danielsens Atelier, som var beregnet på voksne. Her lærte hun å tegne etter levende modell.

Øierud har fagutdannelse fra videregående skole for estetiske fag og har gått i lære og arbeidet med dekor på keramikkfabrikken Trifa i Halden under billedkunstneren og keramikeren Otto Mulders. Hun har også fått veiledning av den anerkjente billedkunstneren Marit Aabel.

Medlem og tidligere leder av Bildende Kunstnere Hedmark (BKH)
Medlem Unge Kunstneres Samfund UKS fra 1989
Medlem Norske Billedkunstnere NBK fra 1989
Tildelt Norsk Kulturråds debutantstøtte og materialstipend 1988

Øierud er også utdannet cand.polit fra Universitetet i Oslo.


Kilder

Skirbekk, Sigurd. (2018, 15. juni). Max Weber. I Store norske leksikon. Hentet 8. november 2018 fra https://snl.no/Max_Weber.

https://exfac.wordpress.com/2013/03/20/max-weber/