Utstillingen til Anne Stabell (1958) består av en serie vevde billedtepper av ull og nylon. Innslagstrådene snor seg gjennom farget renning, og danner transparente, vevde bilder av natur. Ved denne arbeidskrevende teknikken ønsker Anne Stabell å få teppene til å framstå som levende vekster. Skogsmotivet i utstillingstittelen har bakgrunn i det tyske begrepet Waldeinsamkeit, som beskriver en helt spesifikk følelse man kan få når man er alene i skogen og opplever seg i ett med den. Ordet har sin opprinnelse i romantikken i første halvdel av 1800-tallet, og er brukt både i tysk og engelskspråklig diktning. Naturen er dessuten helt konkret til stede, gjennom at garnet er farget med planter samlet underveis på turer i kjente og ukjente landskap.


Anne Stabell, Slowly Through the Woods
Anne Stabell’s exhibition comprises a series of woven tapestries from wool and nylon. The weft threads weave through coloured warp to create transparent, woven pictures of nature. With these time-consuming techniques Anne Stabell (1958) wants the tapestries to appear alive. The forestry motif in the exhibition title is based on the German concept of Waldeinsamkeit, which describes a specific feeling when you are alone in the forest and experience a sense of oneness with it. The word has its origin in the Romantic era in the first half of the 19th century, and is used in both German and English poetry. Moreover, nature itself
is literally present through the yarn which has been coloured with dyes from plants collected on journeys in familiar and unfamiliar landscapes.