Konrad Juściński 
Let’s imagine you’re alive
Varighet/duration: 25-30 min

Konrad Juściński utforsker grensen mellom kropp, sted og rom. Hvordan opplever vi å være på et sted? Hvor begynner og når slutter en hendelse? Må den ha en bestemt varighet? Juściński beskriver sine performancer som en søken etter bilder og spørsmål som ikke kan uttrykkes på andre måter, og som hele tiden er undersøkende og i konstant endring. Han henter inspirasjon fra sine nærmeste omgivelser og kombinerer ofte materialer som står i stor kontrast til hverandre, som for eksempel jord og planter med elektronikk og lyd. I hans kunstneriske praksis står begrepet om «safe space» («trygt sted») sentralt, som en spesifikk balanse mellom godt og ondt.

Konrad Juściński (f. 1977) fullførte i 2014 sin doktorgrad innen skulptur og rom ved University of Arts i Poznań, Polen, og er i tillegg utdannet fra Academy of Fine Arts ved fakultetet for design og interiørdesign. Han har blant annet stilt ut ved flere gallerier i Japan, Veneziabiennalen og PAO Performance Festival i Oslo, og underviser ved flere universitet i Polen.

I understand my performance activities as my own, authorial search for images and questions that I can’t express in any other way.  Through such treatments, it is easier for me to realize where I was and where I was going at the moment of my life. I don’t think of art as something permanent. On the one hand, I see it as an optimization, on the other hand, it is constant change and searching. In a sense, a comparable phenomenon is the concept of breath. The nature of breath is its duration, but deprived of the possibility of «going out and coming back» disappears. That’s how I describe the concept of my art.

I like to refer to materials with a natural origin at work. I often use soil, plants, smell, and sound. In my works, I combine materials that are on the edge of different worlds (analog and digital). I often look for materials in my immediate surroundings, i.e. in a family home. I also like experiments so as much as I can I combine them with electronic objects.

I strongly connect the process of searching for «safe places» with an activity called “noticed accident”. Accident and (provoked) taking note of it are an important aspect of artistic work to me, an aspect that emerges from outside and makes action necessary. How can we understand the notion of being in a place? Does being in a place have to last for a specified time to arise? How can we take a position to and determine the notion of the border point between body, place, and space?