MALINE CASTA (Sverige) // Waterstories

Maline Casta har bakgrunn som scenograf og kostymedesigner. Siden 2007 har hun også utviklet egne performanceverk. Hennes visuelle og poetiske formspråk resulterer ofte i et slags billeddikt, der tilsynelatende hverdagslige hendelser sakte forvandles. Casta arbeider ofte romlig i grenselandet mellom scenografi, installasjon og billedkunst. Hun er interessert i det komplekse forholdet mellom virkelighet og fantasi, og arbeider ofte med tid og repetisjon. Castas feminine framtoning tilfører ynde til selv de mest absurde tablåer. På ett nivå kan performancen framstå som hjerteskjærende komisk, på et annet som dypt meditativ.

JOHN COURT (England/Finland) // Untitled

John Court er født og oppvokst i England, og bor nå i Finland. Hans performance gjenspeiler den åtte timer lange arbeidsdagen og er såkalt «durational performance»; performance som pågår over lang tid. Court fletter sammen personlige erfaringer fra barndommen og fram til i dag. Vi får se samhandling med modifiserte utgaver av kjente objekter fra skoletida, som ordbøker, skrivepulter og blyanter. Disse representerer Courts utfordringer i skoletida; han gikk ut av skolen uten å kunne lese eller skrive. Vi får også oppleve uttrykk for fremmedgjøring og ensomhet, som representerer Courts erfaringer fra livet på landsbygda i Lappland uten å kunne snakke, lese eller skrive språket.

BBB JOHANNES DEIMLING (Tyskland/Norge) // The sound of the leaves when the feet hit the ground (Lyden av blader når føttene treffer bakken)

«Anyone can make the simple complicated. Creativity is making the complicated simple.»
[Charles Mingus]

Deimlings arbeid er en kontinuerlig dialog mellom kunstformer som poesi, skulptur, arkitektur, dans, lyd og tegning. Hans signatur er å presentere avansert innhold, sammensatte Deimlings arbeid er en kontinuerlig dialog mellom kunstformer som poesi, skulptur, arkitektur, dans, lyd og tegning. Hans signatur er å presentere avansert innhold, sammensatte situasjoner og komplekse øyeblikk på en enkel og grunnleggende måte.

Kunstnerens «agerte bilder» (‘acted images’) er i utgangspunktet rent visuelle. Likevel aktiviseres gradvis alle sansene til betrakteren, slik at man får en slags helhetlig betraktning av hverdagens trivialiteter. Kjernen i Deimlings arbeid er disse humoristiske, magiske øyeblikkene, og virkemidlene er hans presise bevegelser, muligheten for feiltrinn og tilfeldighetenes spill. Deimling skaper i sine performancer flyktige bilder, som er mer poetiske enn beskrivende. Kunstneren inviterer oss til intuitive opplevelser av selve handlingen. Betrakterens oppgave blir å la være å analysere, og å ikke drukne opplevelsen i språkets logikk.

SVEIN OVE KIRKHORN (Norge) // Kameleon

Kameleon er tre performancer som utføres parallelt, over tid. Elever fra Arstad skole i Stange er utøvere, under ledelse av kunstneren Svein Ove Kirkhorn. I tre ulike tablåer, som foregår på tre forskjellige steder, tematiseres det å være synlig eller usynlig. Å kamuflere seg og å gå i ett med omgivelsene kan handle om å beskytte seg, å høre til, å ha sin egen plass, å gjemme seg, å gå i flokk eller å bli synlig; balansen mellom gruppeidentitet og individuell identitet. Ulik musikk og bevegelse formidler tre ulike grunnstemninger. De tre ulike performancene foregår samtidig over en 2-timers periode, uten «begynnelse og slutt», slik at publikum har mulighet til å oppleve alle tre.

FRANZISCA SIEGRIST (Sveits/Spania/Norge) // One hundred and three

Franzisca Siegrist arbeider med billedsterke performancer i grenselandet mellom et poetisk og et absurd uttrykk. Temaene kan variere, men felles er at de alltid er knyttet til hverdagslivet og samfunnet. For å utvikle den visuelle delen av performancen bruker hun dagligdagse handlinger og gjenstander som utgangspunkt og inspirasjon. Både tingene og handlingene flyttes ut av sin sammenheng, endres og gis ny mening. 80 bøker laget hun til det gamle fengselet i Bergen, til Hamar kommer hun med en variasjon av denne performancen. Siegrist har MA i visuell kunst fra Universitet de La Laguna og MA i kunstproduksjon fra Polyteknisk Universitet i Valencia hvor hun studerte performancekunst under den kjente spanske kunstneren Bartolome Ferrando. Hun har vært med å starte Performance Art Oslo (PAO) hvor hun nå er leder.

LONGVA+CARPENTER (Norge/USA) // Down for the count (Nede for telling)

To kvinner, kledd i dress og med munnen dekket, står og slår, slår og slår – bestemt, men tilsynelatende ut i løse lufta. De er fastlåst i hverandre og til plassen de står på, men det er ikke den andre de går løs på, det er noe annet. Etterhvert som tiden går, blir de gradvis utmattet. Hvordan kan noen slåss mot en systemisk og uhåndgripelig motstander?

Longva+Carpenter består av Terese Longva og Laurel Jay Carpenter. Performancene deres kjennetegnes av at de er langvarige og repeterende, samtidig som utøvere og publikum opplever et langsomt handlingsforløp, eller en utvikling, i de levende bildene som skapes av de to. Slik kan stedet hvor performancen foregår lades både med en intimitet og en intens tilstedeværelse.

Som kunstnere er de opptatt av strevet med, og styrken i, ulikhet. De deler personlige fellestrekk, i vid og generell forstand, når det gjelder kjønn, rase, alder og utdanning. Imidlertid er deres individuelle bakgrunn, kultur og kropp betydelige ressurser i det å skape, så vel som å utføre, de langvarige performancene. Likevel arbeider de oftest hver for seg med forarbeidet og utviklingsprosessen. De utforsker og dekonstruerer egne minner, drømmer, egen identitet, frykt og lengsler. På denne måten kan de utforske forholdet til seg selv selv via den andre. «Kan jeg forstå hvordan du har det? Kan to mennesker noen gang virkelig forenes?»

SIGMUND SKARD (Norge) // Med steinen i band

Sigmund Skard (1952) jobber i gråsonen mellom kunst og virkelighet. Nye former og egenskaper ved kjent og hverdagslig materiale danner basis for minimalistiske og lavmælte arbeider – performance, skulptur, objekt, foto, video og landart. Estetikk og materialbruk kan minne om Fluxusbevegelsen og Arte Povera; spartansk, absurd, leken og jordnær. Utrykk og tema er nøkterne og pragmatiske, med røtter i folkelig tradisjon og taoisme. Skard har studert ved Kunstakademiet i Oslo (KHIO) og stilt ut eller vist performance ved blant annet Kunstnerforbundet i Oslo, Ørebro Kunsthall, Kunstbanken kunstsenter Hamar, Galleri BOA, The Armory show (NY), Sogn og Fjordane Kunstmuseum, Vestlandsutstillingen, Galleri No Place.

JOAKIM STAMPE (Sverige) // Samtale med Hamar (Conversation with Hamar)

MARIANNE STRANGER (Norge) // You draw the line

You draw the line er en live tegneperformance utført på stedet, av Marianne Stranger som opprinnelig er fra Hamar. Publikum ringer inn til kunstneren som tolker og «oversetter» samtalen til en tegning på direkten, i Kunstbanken. Tema for samtalen publiseres om morgenen, og kunstneren arbeider kontinuerlig med tegningen gjennom dagen. Den uforutsigbare dynamikken av innringerstrømmen vil prege verket. Som direktetegning vil uttrykket være umiddelbart og dermed kanskje nærme seg noe ekte og uventet. Kanskje kan man se sine ord på en annen måte gjennom streken? Kanskje gir det et annet perspektiv på tankene? Alt er fortolkning. Hvert individ har sin historie.

THE PARLOUR COLLECTIVE (storbritannia) // The assembled image

The Parlour Collective består av Matthew Luck Galpin, Kirsten Norrie, Lynn Lu, Yuko Morita, Jack Catling og Thomas Jeppesen. I Hamar skal hver artist skape en unik stedsspesifikk forestilling som både er selvstendig og en del av en større performativ billedvev. Bakgrunnen er ideen om at det finnes en usynlig refleksjon av byen, forankret i dens bevegelsesmønstre og i innbyggernes forestillinger og fantasi. Denne refleksjonen er igjen fragmentert i utallige eteriske bilder, som en animasjon av byens dagligliv. The Assembled image forsøker å rekonstruere et slikt bilde, følge refleksjonens spor gjennom byen og bringe den til overflaten for et øyeblikk. Gjennom kunstnernes handlinger veves bildene inn i et tilsynelatende meningsløst mønster blant veier og bygninger inntil de endelig samles i et statisk tablå, som raskt forsvinner tilbake i hverdagen.