Kåre Nordvik (1938) er kjent for sine stemningsladde, jordnære landskapsmalerier, helst fra høst- og vinterlandskap. Fargeholdningen hans er dempet, og han befinner seg gjerne tett på eller inne i vegetasjonen. Maleriene tematiserer forfallet og tida som ubønnhørlig går.

En stor variasjon i uttrykk karakteriserer Bjørn Terje Nygaard (1956) sine arbeider; fra store malerier i et abstrakt ekspresjonistisk formspråk, til mer minimalistiske og monokrome arbeider. Maleriene viser et stort spill i fargebruken.

Jan Stensrud (1935) viser både akvareller og malerier. Bildene skaper han ut fra et tema, eller han kretser rundt et motiv. Mens han i maleriene arbeider i tjukke, pastose lag, og i en lang landskapskunsttradisjon, er akvarellene raskt og friskt lagt opp, med energi og humor som kjennetegn.

Konrad Mehus (1941) har fornyet norsk smykkekunst med sin idébaserte kombinasjon av edle metaller og bruksgjenstander. Smykkene er bærere av ulike historier, ofte med referanser til en sosial og historisk forståelse, for eksempel i serien Norsk folkemedisin, med avstøpninger av ulike pilleesker. I utstillingen viser han to nye serier med smykker.