Kari Steihaug og Tina Jonsbu har fulgt hverandres kunstnerskap siden 90-tallet og studietid i Bergen. De har hatt felles ateliér og stilt ut sammen tidligere. Den gang ble uttrykket festina lente – skynd deg langsomt – brukt i formidlingen og samtalen rundt arbeidene. Fram mot utstillingen i Kunstbanken går Steihaug og Jonsbu inn i en ny dialog; hvordan forholder de seg nå, fra et annet ståsted i livet og kunsterskapet, til tid som har passert, tid som er, og tid som kommer? Hva finnes mellom trådene og linjene som arbeidene deres er bygget opp av?

Tina Jonsbu arbeider hovedsakelig med tegning og broderi. Utførelsen av arbeidene er langsom og forholder seg til en rekke kriterier hun dels bestemmer på forhånd, dels underveis. Det er ofte enkle, repeterende handlinger innenfor et gitt tidsrom eller en fysisk avgrensing som for eksempel et ark, en vegg, et rom. Langsomheten gir henne tid, og arbeidet skaper et mentalt rom hun søker seg til. Hun ser arbeidene som en synliggjøring og dokumentasjon av prosessen det er å lage dem.

Kari Steihaug arbeider med installasjoner og funnede objekter, med tid og forgjengelighet, historie og håndverk som sentrale tema. Hennes utgangspunkt er tekstiler knyttet til hverdagslivet, både det som forble ufullendt og det som har vært i noens liv lenge, avlagt og utslitt. Steihaug forholder seg til tekstil som sanselighet og minnebærer, som et sted å forankre tankene, og å utforske forholdet mellom erindring og forventning, det kollektive og det private, og det skjøre og det substansielle.

———————————————————————————————————————————————————————————————————————————————————————————

Kari Steihaug and Tina Jonsbu have follow- ed each other’s artistry since the 90s and their studies in Bergen. They have shared an atelier and previously exhibited together. Back then the expression festina lente – make haste slowly – was used in the dissemination and talk about their works of art. Preparing for the exhibition in Kunstbanken Steihaug and Jonsbu have entered a new dialogue: how do they relate now, from another place in their lives and work, to time which has passed, the present time and the time yet to come? What exists between the threads and the lines from which their artwork is made?

Tina Jonsbu primarily works with drawing and embroidery. She works slowly, sometimes according to several pre-set criteria. It is often simple, repetitive acts within a given time or physical constraints such as a sheet of paper, a wall or a room. The slow speed gives her time to create the mental space which she seeks when working. She sees her artwork as an illumination and documentation of the process involved in making it.

Kari Steihaug works with installation and found objects, with time and transience, as well as history and crafts as central themes. Her point of departure is textiles linked to everyday life, both those which have been left unfinished and those that have been in somebody’s lives for a long time, discarded and worn out. Steihaug relates to textiles as something that can be sensed, that are infused with memories, a place to attach thoughts and to explore the
relationship between memory and expectation, the collective and the private, and the fragile and the substantial.