Hamar-kunstneren Geir Brohjem (1970) lar seg inspirere av Hedmarks-naturen og maler det han har rundt seg.

Mer enn noe annet er det vidsyn og et bildestandpunkt, som slett ikke er uvanlig, men som på et vis likevel overrasker i Hamar-kunstneren Geir Brohjem sine malerier. Han sier selv at det er åpenheten og vidsynet i Hedmarks-landskapet han søker etter.

Han har tidligere vist maleriene sine i flere gallerier på Hamar og var med på en kollektivutstilling her i Kunstbanken, «Unge Linjer».

Geir Brohjem har flyttet tilbake til Hamar etter flere år i utlandet og i Drammen. Motivkretsen har, ifølge han selv, endret seg med årene. En tid var det melankolien som rådet i maleriene, med symboltungt innhold og tung koloritt. Han var lenge svært opptatt av å konstruere by-rom, men etter hvert måtte disse rommene få mer luft – og inn kom horisontlinjen. Byrommets konstruksjoner ble til hauger med skrapmetall som ble mindre og mindre ettersom landskapet tok over hele formatet. I dag møter vi han over en lysere palett, hvor han maler i en naturalistisk og figurativ tradisjon.

Hamar-kunstneren forteller at han er ekstremt glad i landskapet rundt Mjøsa. Med deler av familien på Vestlandet, har han og vært mye inspirert av havgapet, i form av det skiftende lyset, skyenes vandringer og de forskjellige værtypene som farget hele vannspeilet utover mot horisonten. I dette klangbildet ble det innlysende hva han hadde med seg fra oppveksten. Han oppdaget hva Mjøs-landskapet kan være, og gjenkjente den samme dramatikken i det åpne landskapet rundt Mjøsa.