Elisa Helland-Hansen, Elisabeth von Krogh, Nina Malterud og Beth Wyller er utdannet innen keramikk ved kunsthåndverksskolene i Bergen og Oslo fra sent 1960-tall til midten av 70-tallet. Dette var årene da kunsthåndverk manifesterte seg som eget kunstfelt i Norge, Kunstneraksjon -74 ble gjennomført og i 1975 ble organisasjonen Norske Kunsthåndverkere opprettet. De fire ble på hver sin måte påvirket av utviklingen av en ny faglig plattform for kunsthåndverket, med fokus på materialets særegne uttrykksmuligheter og en gjør-det-selv-holdning som lå i tiden. Fellesskap med kolleger i verksteder, verkstedsutsalg og fagpolitisk arbeid preget deres holdninger og erfaringer i etableringsfasen. Gjennom årene har utstillerne tydeliggjort sine unike kunstnerskap, og LEIRE I BANKEN vil vise fire forskjellige faglige profiler. Felles for de fire er at mange års kunnskap om materialets og håndverkets muligheter utnyttes maksimalt, og at keramiske tradisjoner er et tydelig referansepunkt.
Koppen som objekt kan være et eksempel på hvordan Elisa Helland-Hansen (1950) søker en maksimal symbiose mellom form, glasur og funksjonalitet. Koppen har en praktisk funksjon, en sosial funksjon og et kunstnerisk potensiale. Den er enkel og på samme tid kompleks i alle detaljer: Linjeløp og rytme i kropp og hank, tykkelse og fordeling av vekt, drikkekantens vinkel og avslutning, valg av farge og dekor og glasurens taktile kvalitet. Den krever fokus og tilstedeværelse i alle ledd fra den som lager den for hånd – håndtere, håndlag, håndverk. Både syns- og berøringssansene er viktige: øyet som ser og hånden som opplever overflatens karakter, form og vekt. Forbindelsen mellom mat og keramikk er en drivkraft i arbeidet. De fleste koppene som vises, er i porselen, mens fatene er laget i steingodsleire. I utstillingen viser hun også filmen Tiden det tar – et verk om en kopp som går i oppløsning.
Elisabeth von Krogh (1947) har i mange år arbeidet med store krukker som aktiverer spenningen mellom rom og flate, virkelighet og illusjon. Krukkene er blitt bilde og skulptur på samme tid. Krukken som arketypisk form, som beholder, som symbol og som skulpturell form fascinerer og inspirerer. I løpet av årene har flere av arbeidene utviklet seg mot abstrakte skulpturelle objekt – enkeltstående eller sammenstillinger som i et stilleben. Modernistisk skulptur og maleri opptar henne, så vel som tegneserienes billedspråk, eller elementer fra natur. Det er leirgods, engelsk rødleire, som er materialet. Et vidt spekter av fargestoffer og forskjellige glasurblandinger gir henne mulighet til å oppnå maleriske kvaliteter.
Arbeidene Nina Malterud (1951) viser, har sitt opphav i bruksting som fat og smørebrikker, men er nå blitt bilder mer enn bruksgjenstander. Uttrykket er prioritert framfor praktisk funksjonalitet. Spor fra den fysiske og kjemiske prosessen utnyttes til ikke planlagte uttrykk. Gjennom flere brenninger og flere lag med glasur som reagerer med hverandre, får hvert objekt en særegen karakter. Den manuelle og omstendelige produksjonen utnyttes systematisk til å fange opp overraskelser og utvikle disse videre for hvert enkelt arbeid, til det er blitt rikt og underlig nok. Tegningene som dannes kan minne om mye, men ønsket er å unnvike gjenkjennelige motiv. Formens stramme ramme gir rom for både stillferdige og mer høyrøstede signaler i flaten.
Gjennom små forskyvninger og endringer påvirkes utrykket i arbeidene til Beth Wyller (1947). Hvor lite skal det til for at det oppstår en illusjon? Hvor lite skal til for å styre assosiasjonene? Hva er det styrende grepet? Et rektangelformat deles i like deler to ganger. Slik oppstår tre ulike formater som kan vises både stående og liggende, og de kan også bygges sammen som et puslespill. Et hovedmotiv er en ellipse og to streker. Arbeidene er preget mens leira er våt, glasur i flere brenninger er brukt for å bygge opp og variere motivet. Leire er ofte brukt som materiale for elementer. Elementer åpner for gjentagelser. En flis er et element. En flis er også et lerret. Et lerret kan bli et maleri. En flis kan både være et maleri og et element og en flis. Slik bærer den i seg mange spørsmål om hva som er hva.
Hanne Heuch er ansvarlig for montering av utstillingen. Hun er keramiker fra samme generasjon som utstillerne og arbeider i samme fagområde.
CLAY IN THE BANK
Elisa Helland-Hansen, Elisabeth von Krogh, Nina Malterud, Beth Wyller all graduated from the academies of art and craft in Bergen and Oslo from the late 1960s until the mid-70s. This was the time when arts and crafts manifested itself as a separate field of art in Norway; the Kunstneraksjon -74 took place and in 1975 the Norwegian Association for Arts and Crafts was established. Each in their own way, the four were influenced by the development of a new professional platform for arts and crafts, one that focussed on the characteristic modes of expression of the material and the do-it-yourself approach prevalent at the time. The community of colleagues in workshops and political activities shaped their attitudes and experiences at the beginning. Throughout the years, the artists have demonstrated their different artistic approaches and CLAY IN THE BANK will show four different profiles with only the material as a common denominator.
