Maya Øvrebø (1974) arbeider med tegning og installasjon. Tema for utstillingen er minner, og vår søken etter en måte å holde fast på de gode og gi slipp på de vanskelige minnene. Øvrebø utforsker egne minner ved å gjenskape dem i tegninger og objekter som danner en installasjon. Slik formulerer hun en ny versjon av sin egen historie. Arbeidene i utstillingen vil vekke ulike assosiasjoner hos den enkelte betrakter. Her vil syn, hørsel, berøring og kanskje også lukt kunne vekke til live glemte eller fortrengte minner hos den enkelte. Installasjonen er et verktøy til fordypning i hvordan vi formes av våre opplevelser og erfaringer. Arbeidene tar utgangs-punkt i klassiske symbolbegrep fra religion og psykologi. I utstillingen vises små og store tegninger og objekter, som hver enkelt forestiller et minne eller en erfaring, noen er hennes egne, andre har blitt delt med henne av andre.