Utstillingen gir en unik mulighet til å oppleve bredden i den nonobjektive kunsten. Her vises verk av 12 kunstnere bosatt i Norge og Sverige, som alle arbeider nonfigurativt, det vil si med kunst som ikke forestiller noe. Denne kunstretningen omtales i blant som «teoretisk», og noen kan dermed tenke at den er «vanskelig» eller «utilgjengelig» – men kanskje det motsatte er tilfellet? Betrakteren utfordres av at kunstverket ikke nødvendigvis representerer noe utover seg selv. Samtidig appellerer verkene selv i høyeste grad til det intuitive og følelsesmessige; den rene sansebaserte opplevelsen av kunstverket. Nysgjerrighet og refleksjon bidrar til at en fruktbar dialog kan oppstå mellom verk og betrakter.

Flere av kunstnerne forholder seg til en konstruktivistisk tradisjon, en geometrisk abstrakt kunstretning fra ca 1910. Tidlige modernister, som Vasilij Kandinsky, Kazimir Malevich og Alexander Rodchenko søkte å tømme verket for litterær mening, slik at det samtidig kunne fylles av mening på et høyere, guddommelig nivå. I Kunstbankens utstilling arbeider kunstnerne med undersøkelser av farge, komposisjon og form, som danner det meningsbærende i verket. Andre av kunstnerne reduserer uttrykket ytterligere, og fokuserer på farge, flate og bearbeidelse. Tanker om tid, tilstedeværelse og eksistens er ofte betydningsfulle, både i skapelsen og opplevelsen av kunstverket. Selve arbeidsprosessen har også gjerne stor betydning for uttrykket, og kan ha utgangspunkt i filosofiske eller rent konkrete tanker rundt det å skape kunst. I flere av kunstverkene møtes de reduserte uttrykkene med taktile, følbare materialer, og høyt teknisk presisjonsnivå.

I siste par tiår har kunstens litterære innhold eller idéinnhold stått i fokus. Det nonfigurative uttrykket har imidlertid vært svært aktuelt i forbindelse med kunst i offentlige rom. Flere av kunstnerne på utstillingen som Paul Brand, Edith Lundebrekke, Dag Skedsmo og Terje Roaldkvam har hatt store og viktige oppdrag knyttet til offentlige bygg. Innen samtidskunsten ser vi nå en tendens til at vektleggingen på utførelse, håndverk og det tekniske har fått økt oppmerksomhet. Forfinede uttrykk som Thomas Phils malerier og Heidi Kennedy Skjerves tegninger og materialbilder, har for lengst har funnet gehør hos publikum, det samme gjelder de lekne maleriene til Susanne Kathlen Mader. Denne utstillingen gir oss god anledning til å se arbeider av kunstnere som ikke er så godt kjent for det norske publikummet.