Ståle Blæsterdalen (1951) bruker indre og ytre virkelighet som råstoff i sitt arbeid med tresnitt, collage og skulptur. Savn, søken, lyst og nød kan være med å forme motiv, og lade noe tilsynelatende ordinært og dagligdags med en større betydning. Tegning ligger alltid til grunn, som et viktig medium ved plutselige innskytelser og for videre bearbeiding. Blæsterdalen setter dagens forbrukssamfunn opp mot sin egen erfaring fra oppveksten på en fjellgård i Atndalen i Folldal, i Hedmark. Reinsdyr, elg, høyfjellslandskap og mennesker er gjennomgående motiver. Gjennom et forenklet grafisk uttrykk søker han å avklare hva som gir mening til moderne og tradisjonelle levesett. I møtet mellom kun det svarte og det hvite, der alt unødvendig er tatt bort, oppstår et enkelt poetisk uttrykk som samtidig slår et slag for det tidløse.