Former, flater og figurer er temaer som gjentar seg i Turid Haye (1951) sitt arbeid som keramiker. Vekslingen mellom det to- og tredimensjonale uttrykket gir muligheter for å utforske leirematerialets unike kombinasjon av styrke og sårbarhet. Med referanse til de dynamiske linjene i naturen, undersøker hun forholdet mellom form og flate, og mellom linjer, kurver og plan. Hun modellerer og bygger vekselvis med porselen og steingodsleire. Haye er bosatt i Hamar. Hun er utdannet keramiker fra Kunsthøgskolen i Bergen og studerte deretter keramikk og skulptur ved University of Oregon, USA. I 1978 etablerte hun eget verksted og har siden den gang deltatt på en rekke utstillinger og utført kunstprosjekter i offentlige rom.

FLATE, FORM OG FIGUR
Tekst: Turid Haye

Havet er evigvarende bevegelse. Det omfatter vind og vann i himmelranden; lysets dybde i havkanten; bølger som skaper stadig nye linjer og mønstre i sanden. Naturens flyt synes i en fjern horisont, i møtet mellom hav og land, og i vannet som strømmer forbi steiner på en strand.

Vi er her bare en kort stund; men i den korte stunden skaper vi gjenstander basert på lange tradisjoner, som får en lang levetid. Slik er det også med keramikk. Gjenstandene vi skaper som fat, beholdere, figurer, tavler og bokser – kan ha en streng, symmetrisk og tradisjonell form, basert på funksjon. Men leirens plastisitet gjør det mulig i dette øyeblikk å veksle mellom det to- og det tredimensjonale, mellom det strengt symmetriske og det fritt flytende, mellom det tradisjonelle og det samtidige i en og samme gjenstand. Og leirens transformasjon gjennom ild gir det tradisjonelle og det samtidige et nesten evigvarende liv.

Utstillingen er en studie av hvordan havets linjer og flater kan gjenskapes i porselens- materialet. Vannets flyt og energi gjenskapes innenfor rammen av leiretradisjonens former, mens vekslingen mellom det to- og det tredimensjonale er hentet først og fremst fra havets bølger og hvordan de reagerer med omgivelsene sine.

Men utstillingen er også en undersøkelse av formale forhold. Den består av flere serier av klart definerte former som bokser, tavler og fat, som er bygget og modellert i porselen, og med overflater preget med oksyder, trykk og sgraffito. Ved å organisere visuelle virkemidler som kontrast og samspill mellom kurver og plan, mellom form og volum, skapes et spenningsfelt mellom flate, form og figur; selve fundamentet i keramisk kunst.