Kunstbanken inviterer til Vekst, en frodig og variert sommerutstilling i diverse teknikker som installasjon, tegning, maleri og skulptur. Utstillingen befinner seg både i Kunstbankens lokaler og utendørs på utvalgte steder i Hamar. Med utgangspunkt i temaet vekst, vil vi fokusere på det livgivende og organiske. Kunstnerne reflekterer på ulikt vis rundt livsprosess, mennesket som del av naturen og naturen som del av oss, sårbarhet, balanse, ubalanse og stedsutvikling.
Elin Drougge, Ingwill M. Gjelsvik, Reinhard Haverkamp, Annika Simonsson & Lars-Erik Svensson, Elisabeth Maria Toften og Anna Widéndeltar med prosjekter i Kunstbanken. Linda Bakke, Geir Stormoen, og Parkseksjonen i Hamar kommune presenterer utendørsprosjekter i byen. Vi tar for første gang i bruk takterrassen i Kunstbanken til et omfattende kunstprosjekt i regi av Aase Marie Brun som vil forvandle den til en oase av planter og elementer i miljøer relatert til Afrika, Kina og England. Det blir en stemningsfull, personlig og uvanlig uteservering på Restaurant Valuta i sommer. Restauranten som har blitt kåret til Hamars beste lunsjsted flere ganger, vil komponere en rett relatert til temaet i utstillingen. Den avsløres på menyen under utstillingsåpningen 2. juni. Aase Marie Brun og Geir Stormoen har mottatt stipend fra Bildende Kunstneres Hjelpefond og Linda Bakke har fått stipend fra Norsk kulturråd til utvikling av utendørsprosjektene. Takk til kunstnerne som deltar på utstillingen og parkseksjonen i Hamar kommune for stort engasjement og innsats. Vi takker også samarbeidspartnere og bidragsytere. Utstillingen er støttet av Norsk kulturråd, Hamar kommune og Bildende Kunstneres Hjelpefond.
Linda Bakke (f. 1973) – Bæbels tårn. Utendørsprosjekt, Strandgateparken
Linda Bakke viser skulpturen Bæbels tårn som hun har laget spesielt for Hamar. Dette er en monolitt bestående av sauer, montert oppå hverandre. Historien om Babels tårn er hentet fra Det gamle testamente og handler om menneskene i Babel som ville bygge et tårn inn i himmelen. Gud likte ikke dette og ga menneskene forskjellige språk. Bakke er samfunnsengasjert, og har spesielt engasjert seg i utformingen av Stortorget i Hamar. Bæbels tårn kan kanskje være en replikk i denne debatten? På Østlandsutstillingen 2011 deltok hun med den stedspesifikke skulpturen Bygdedyret som stod på Fougner Lunds plass. Hun har deltatt på en rekke utstillinger, og hatt flere kunstprosjekter i offentlige rom, blant annet ved Hamar rådhus. Linda Bakke er utdannet ved Vestlandets Kunstakademi, Bergen, og bor og arbeider i Stange.
Elin Drougge (f. 1961). Store sal i Kunstbanken
I Drougges skulpturer er naturen til stede som metaforisk nærvær og bearbeidet natur. Kvister og røtter som hun finner i nærheten av der hun bor settes sammen med møbelelementer og hus til surrealistiske og overraskende kunstverk, som gir en følelse av uro og fremmedgjorthet. Skulpturene er poetiske og forgjengelige i sin karakter, og endrer seg etter hvert som naturelementene går i oppløsning. Hennes arbeider kan gi assosiasjoner til den samme følelsen man fra tid til annen får når man ikke helt husker. Når noe ligger under overflaten av bevisstheten, men man likevel ikke klarer å hente det fram. Noe som er distansert men likevel nært. Gjennom årene har Drougge deltatt på en rekke kollektiv- og separatutstillinger, blant dem Høstutstillingen, og hun er innkjøpt av Norsk kulturråd og den Olympiske samling med flere. Hun er utdannet skulptør ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Statens Kunstakademi, Oslo, og er bosatt i Heggedal utenfor Oslo.
Aase Marie Brun (f. 1950) – Ut i vår hage. Takterrassen i Kunstbanken
– Jeg har alltid undret meg over at et lite frø vet hvilken blomst det skal bli… (Aase Marie Brun)
Gjennom et botaniseringsprosjekt vil Aase Marie Brun revitalisere og omdanne Kunstbankens takterrasse til en oase fylt av planter og blomster i alle kategorier, og med variasjoner i høyder, voksemåter, dufter og farger. For å skape rom og intimitet blir terrassen delt opp i soner med blomstrende vegger etter farger og temaer; det blir blant annet afrikanske og kinesiske avdelinger. Brun er tekstilkunstner og mest kjent for sine tepper i Shibori-teknikk, som er en japansk innfargingsmetode. Tidligere var det ikat-teknikken hun utforsket. Blant hennes mange kunstprosjekter i offentlige rom er et arbeid i stein på Statens hus i Hamar. Her har tekstilkunstneren tydelig satt sine spor i et uvant materiale representert ved stein. Brun er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo og arbeider også som kunstkonsulent. Hun bor og arbeider i Stange.
Ingwill M. Gjelsvik (f. 1959). Store sal i Kunstbanken.
Ingwill M. Gjelsviks tegninger er detaljerte og naturtro. I første omgang leser vi tegningene som vakre studier av motiver funnet på tur i skogen og langs veiene. Perspektivet gjenspeiler synsvinkelen til en hundeeier eller til hunden selv. Tegningene gjengir blader, greiner og ulike vekster. Ser vi nærmere etter finner vi større eller mindre detaljer som ikke naturlig hører hjemme i disse omgivelsene. I tegningene ønsker hun å skape refleksjon over hva natur er, og omkring menneskets eiendomsforhold til naturen. Gjelsvik har deltatt på mange kollektivutstillinger og produsert flere separatutstillinger. Høsten 2011 deltok hun på Østlandsutstillingen med en uttrykkssterk, surrealistisk tegning av fugler i et rom. Hun er utdannet ved Vestlandets Kunstakademi i Bergen og Rijksakademie van Beeldende Kunsten i Amsterdam, og er bosatt i Oslo.
Reinhard Haverkamp (f. 1954) – Frøet. Store sal i Kunstbanken.
Ved bruk av krympeplast utforsker Haverkamp mulighetene for å lage huden til lette underliggende skjeletter som blir til varierte og voluminøse romformer. Resultatet blir den monumentale skulpturen Frøet som han utvikler på stedet i Kunstbankens store sal. Slik utforsker han egenskapene til ulike materialer for, både under fysiske og geometriske aspekter, å fremstille objekter og installasjoner i stort format. Det kan være stålkonstruksjoner, holdt i spenn ved hjelp av vaier, eller elastisiteten i kryssfiner eksemplifisert ved Ving på RAM galleri i Oslo eller Laokoon ved Skulpturarena Øst, Oslo som benyttes for å skape organiske og romgripende konstruksjoner. Frøet, det som ligger anlagt i materialets natur, blir alltid dyrket frem. Haverkamp har hatt en rekke oppdrag med kunstprosjekter i offentlige rom, blant annet Campanile ved Hamar Katedralskole, og han har deltatt på en rekke utstillinger i inn og utland. Han er utdannet ved Kunstakademier i Münster og Berlin.
Annika Simonsson (f. 1969) og Lars-Erik Svensson (f. 1961) – Enebolig med flotte sol og utsiktsforhold. Kjellerrommene i Kunstbanken.
Kjellerrommene i Kunstbanken invaderes av sopp som tar kontroll over omgivelsenene i Simonsson og Svenssons nye installasjon. Installasjonen refererer til menneskenes evige kamp mot naturkreftene og deres forsøk på å temme og kultivere dem. Med sitt grafiske uttrykk oppleves verket som uhyggelig og tvetydig, og illustrerer hva som skjer når menneskeheten ikke vedlikeholder det den har produsert. Naturen tar ifølge kunstnerne tilbake det som en gang tilhørte den. Simonsson og Svensson er begge utdannet ved den Kungl. Konsthøgskolan i Stockholm og Kunstakademiet i Trondheim. De har samarbeidet om kunstprosjekter i offentlige rom og utstillingsprosjekter på blant annet Christianssands kunstforening, Arendals kunstforening og Galleri HKF i Halmstad Sverige. Utstillingene kan ses i sammenheng, og den seneste følger logisk som fortsettelse av de foregående.
Geir Stormoen (f. 1942) – Blått til lyst. Utendørs ved Koigen.
– Det du ser er ikke alltid det du tror du ser. Opplevelsen av blomster og farger kan vise seg å være en illusjon (Geir Stormoen)
Ved bruk av fargesterke engangsbeger og sveisetråd vil Stormoen produsere et nytt verk spesielt for Koigen. Hans monumentale blomsterhav har en uvanlig karakter som forsterkes av lyset, vannet og landskapet, og er kanskje ikke helt det du tror. Gjennom installasjonen stiller han spørsmål ved det grunnleggende motsetningsforholdet mellom verdensøkonomiens behov for stadig større produksjon og forbruk på den ene siden, og naturmiljøets evne til å motstå denne utarmingen på den andre. Han er utdannet billedhogger og har arbeidet med stein i en årrekke. De seneste årene har han gått over til metall og blandingsteknikker. Blant hans mange kunstprosjekter i offentlige rom er prosjekter på Aker brygge, Oslo lufthavn Gardermoen, Regjeringens pressesenter og NTNU, Dragvoll. Stormoen har vært professor ved Kunsthøgskolen i Oslo og førsteamanuensis ved NTNU, og er for tiden bosatt i Ringsaker.
Elisabeth Maria Toften (f. 1978). Store sal i Kunstbanken.
Elisabeth Maria Toften arbeider med malerier hvor hun komponerer scener med mennesker og objekter i et atmosfærisk fortettet rom. Det organiske har en viktig plass i bildene som gjerne viser stueplanter og vegetasjon utendørs sammen med mennesker frosset i en situasjon. I gjengivelsen overdriver hun ofte detaljer og skaper gjennom det en ambivalent helhet. Det kan være håret til et menneske og nervene i bladverket, eller hudfolder under føttene og plantenerver som fokuseres. Billedutsnittet er fotografisk og gjerne nærgående. Det organiske binder menneske og planter sammen, samtidig er fargene neddempet og gjennomgående kjølige, noe som skaper en avstand til virkeligheten. Toften har tidligere deltatt på utstillingen Ung Norsk Realisme på Haugar Vestfold Kunstmuseum, HOMO SUM på Drammens Museum, og hadde i mars 2011 en separatutstilling på Galleri LNM. Hun har sin utdannelse fra Statens Kunstakademi i Oslo hvor hun også er bosatt.
Anna Widén (f. 1971) – Gaias reir. Lille sal i Kunstbanken.
Gaias reir er en skulptur som består av et grantre oppgravd med roten og en kuleform av skinn. I gresk mytologi er Gaia en gudinne som skaper liv og gir næring til alt levende. Bakgrunnen for Gaias reir er James Lovelock’s omdiskuterte Gaiateori som betrakter jorden som en levende organisme hvor alt liv inngår i ett og samme system. Han hevder at jordkloden regulerer seg selv i alt, også når det gjelder temperaturen på jorda; en teori som blir anvendt i forbindelse med diskusjonen om global oppvarming. Widén har så lenge hun kan minnes, hatt en fascinasjon for skogen, og har arbeidet med tre som direkte materiale og som motiv i tegninger og fotografi. Hun har deltatt på flere kunstprosjekter og utstillinger, blant dem Essens i Kunstbanken (2010), Gentle Actions på Kunstnernes Hus (2010) i Oslo som ble et viktig steg i retning av en tydeligere politisk undertone i arbeidene hennes, og Skogarna ropar på oss i Steneby konsthall, Sverige (2012). Hun er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo, og bosatt i Gran på Hadeland.
Parkseksjonen i Hamar kommune (TDA) – Labyrint. Utendørs ved Ridehuset.
I ruinene etter middelalderbyen Hamar finnes medisinurten isop, mens Hamarkrøniken, en skriftlig kilde fra 1500-tallet, beskriver klosteret med humleplanter i omgivelsene. Ved bruk av nettopp disse plantene vil Parkseksjonen i Hamar kommune ved Tellef Frøysaa og Anne Midtveit utvikle et planteprosjekt til sommerutstillingen. Plantene tar form som en labyrint som folk kan lukte på, smake på og bevege seg inn i. Den vil i løpet av sommeren endre karakter etter hvert som plantene vokser og til slutt visner hen. Parkseksjonen har gjort seg bemerket med uvanlige valg av planter, og fargerik og kreativ beplantning i Hamar. Dette har bidratt til å skape et godt miljø og trivsel for lokalbefolkningen og besøkende i byen. For jernbaneparken har de fått utnevnelsen Årets grønne park (1993) av norsk anleggsgartnermesterlag.
Foto: Tobias Nordvik (Linda Bakke, Elin drougge, Aase Marie Brun, Reinhard Haverkamp, Annika Simonsson & Lars-Erik Svensson, Anna Widén, Geir Stormoen og Parkseksjonen i Hamar kommune), Øystein Thorvaldsen (Ingwill M. Gjelsvik) og Jens Hamran (Elisabeth Maria Toften).
