Viel Bjerkeset Andersen (1963) viser en fotografisk installasjon hun har kalt Stille uro. Andersen er kjent som en eksperimenterende fotograf som særlig har arbeidet med tiden som dimensjon, blant annet i fotoserier med multieksponering. I den siste billedserien er fotografiene av svevende menneskekropper omdannet til skyggeflekker fra små papplater festet til veggen. På avstand ser bildene ut som rasterbilder i grånyanser, nærmere inntil ser vi en mengde pappbiter. I tillegg viser hun store ballonger og fargesterke fotografier tatt gjennom glasskuler. Bildene som er runde i formen kan minne om såpebobler.

Utstillingen hennes forholder seg til arkitekturen i Kunstbanken og er laget som en lett og svevende installasjon. I tillegg til fotografiene er Andersen også kjent for offentlige utsmykkingsoppdrag blant annet langs riksveier og i tunneler hvor lyselementer og perspektiv-fordreininger er gjennomgangstema. På E18 ved Høvik har hun ei 32 meter lang folkevogn i refleksstriper som vises i det lyset fra bilen sveiper over sementveggen. Andersen har hatt separatutstillinger i Norden og Frankrike siden 1990.