Maleren Olav Starheim (1939) har en lang og omfattende kunstnerisk karriere. På 70-tallet malte han lyriske landskapsbilder, på 80-tallet dyrket han et fargerikt ekspressivt formspråk. Så ble det et konstruktivt og abstrakt uttrykk med komplekse rom- og formgjengivelser, deretter forenkling i bruk av flater og farger. Starheims prosjekt er å fornye seg og stadig overraske både seg selv og andre. Men hele tiden holder han fast ved det mangefasetterte som utfordrer og krever investering i tid av betrakteren. I utstillingen Sanseforvirringens skog viser han malerier med inspirasjon fra åpningssekvensen i Dantes Den guddommelige komedie. For å skildre en eksistensiell forvirring beveger han seg over i det kontemplative uttrykket og henter ut energien og dynamikken som ligger i selve fargene.


The painter Olav Starheim (1939) has enjoyed a long and comprehensive artistic career. In the 1970s he painted lyrical landscapes; in the 80s he cultivated a colourful, expressive idiom. Then followed a constructive and abstract expression with complex renderings of space and shape, before a simplification of surfaces and colours took over. Starheim’s project is renewal and constantly surprising himself and others. However, he retains his multifaceted outlook which challenges and demands attention from the onlooker. In this exhibition he shows paintings that are inspired by the opening sequence from The Divine Comedy by Dante. In order to portray an existential confusion he shifts to a contemplative expression and extracts the energy and dynamics inherent in the actual colours.