Vi lever i en tid med mange kriser på en gang – både miljømessige, politiske, sosiale, og de stille, private krisene vi bærer på. I en verden der informasjon strømmer raskt, bildene flommer over, og spenningen alltid ligger under huden, er det sjelden de tingene som holder oss oppe, som er store og spektakulære. Ofte er det de små, enkle, gjentatte tingene i hverdagen som gjør det.

Når verden er preget av mange lag av krise, handler det om å overleve gjennom små, gjentatte handlinger. I de enkle tingene vi gjør hver dag – å vaske, lage mat, puste, spise – ligger det en kraft. Det er minner fra generasjoner før oss, skrevet inn i kroppen vår og i den kollektive fantasien vår. Disse handlingene kan bli en måte å si imot stresset, jaget og likegyldigheten som omgir oss.

Kjernen i forestillingen er det som kalles «den hvite stemmen» – en tradisjonell sangteknikk fra Sentral- og Øst-Europa. Det er en åpen, fysisk og litt rå lyd, som både bærer styrke og sårbarhet. Ola Kozioł har laget en helt ny sang til denne forestillingen, satt sammen av tradisjonelle rop og improviserte lyder. Stemmen blir et rom for å finne ro, sorg og forbindelse.

Things That Keep Me er en invitasjon til å senke tempoet og følge denne rytmen – til å lytte til det hverdagslige, som kanskje er en av de viktigste måtene å overleve på.

 

Ola Kozioł er en tverrfaglig kunstner, med PHD innen visuell kunst fra Władysław Strzemiński Academy of Fine Arts i Łódź. Innen performance benytter hun seg av den tradisjonelle sangteknikken «white voice», det vil si å synge med åpen strupe. Denne sangen er typisk for folkemusikken i Sør- og Øst-Europa. Kozioł vokaliserer i et abstrakt språk der følelser snarere enn ord er bæreren av innhold. Sangen er svært uttrykksfull og kraftfull. Tematisk kombinerer hun økologi med posthumanisme, feministiske temaer og pasifisme. Hun er interessert i prosessuell kunst og orientert mot interaksjon og hverdagslige liv.

——————————————————————————————————————————————————————————————————————————————————————————-

We live in an era of overlapping crises – ecological, political, social, and the quiet, private ones. In a world of accelerated information flow, image overproduction, and constant tension, what sustains us rarely has a spectacular form. More often it is modest, repetitive, rooted in everyday life.

In a world marked by multiple layers of crisis, survival happens through small, repeated acts. In the simple gestures of daily life lies the potential for resistance and regeneration. Actions such as washing, cooking, breathing, eating carry the memory of generations, inscribed in the body and in our collective imagination. They can become a form of defiance against the logic of haste and indifference.

At the heart of the performance is the so-called white voice – a traditional vocal technique from Central and Eastern Europe. It is an open, physical, rough sound, carrying both strength and fragility. For this work, Ola Kozioł has created an original song composed of traditional calls (zaśpiewy) and improvised sounds. The voice becomes a space of grounding, grief, and connection.

Things That Keep Me is an invitation to slow down into this rhythm – to listen to the everyday, which may turn out to be one of the most important strategies for survival.

 

Ola Kozioł is an interdisciplinary artist with a PhD in visual arts from the Władysław Strzemiński Academy of Fine Arts in Łódź. In her performance work, she uses the traditional singing technique called “white voice,” which involves singing with an open throat. This style is typical of folk music from Southern and Eastern Europe. Kozioł vocalizes in an abstract language where emotions, rather than words, carry the meaning. Her singing is highly expressive and powerful. Thematically, she combines ecology with posthumanism, feminist topics, and pacifism. She is interested in process-based art and focuses on interaction and everyday life.