Hvordan oppfatter vi farger? Visuell persepsjon, altså synsopplevelse, beskrives gjennom kategorier som gul, grønn, rød, mørk, lys osv. Oppfatningen av farge, og dermed opplevelsen av farge, skjer i en fysiologisk prosess. Fotoreseptorceller, spesielt kronceller, i det menneskelige øyet, stimuleres av elektromagnetiske bølger som stråler ut mellom to overflater. Likevel forklarer ikke denne tekniske beskrivelsen minnet om en bestemt farge når vi husker en bestemt hendelse, eller hvordan to mennesker kan oppleve samme farge forskjellig, eller hvordan vi til og med ser farger i drømmene våre. Farger har også et kunstnerisk potensial gjennom fenomener som materialitet og taktilitet, og evnen de har til å påvirke oss fysisk og psykologisk.

Beathe C. Rønning (f. 1968) arbeider med foto, farge og tekst, der oppmerksomhet er øverste prinsipp. I utstillingen Verden som Farge ved Kunstbanken senter for Samtidskunst viser hun to fotografiske serier.

I serien Å se nærmere på ting er vanlige gjenstander fra ulike estetiske og funksjonelle klasser komponert til stilleben, med fokus på farge – som en fersk, gul parkeringsbot mot det gule i et notehefte fra 1930-tallet og stripen på en Sharpie-sprittusj.

Monotasking er studier av enkeltgjenstander isolert mot hvitt eller farget tekstil: en kremhvit garnkveil på gråblå bakgrunn, en pappeske mot solgul filt.

Objektene er rester fra liv, fotografert som om de var luksusartikler. Det manglende hierarkiet kunstneren insisterer på mellom tingene, er også et slags livssyn eller kunstsyn; en måte å betrakte verden på. Det som er, er det som er.

——————————————————————————————————————————————————————————————————————————————————————————-

How do we perceive colors? Visual perception, or the experience of seeing, is usually described using categories such as yellow, green, red, dark, light, and so on. The perception of color — and thus the experience of color — occurs through a physiological process. Photoreceptor cells, especially cones, in the human eye are stimulated by electromagnetic waves reflected between surfaces. Yet this technical explanation does not account for the memory of a particular color linked to a specific event, how two people can experience the same color differently, or how we even see colors in our dreams. Colors also hold artistic potential through phenomena such as materiality and tactility, as well as their ability to affect us both physically and psychologically.

Beathe C. Rønning (b. 1968) works with photography, color, and text, with attention as her guiding principle. In the exhibition Verden som Farge (The World as Color) at Kunstbanken Center for Contemporary Art, she presents two photographic series.

In the series Å se nærmere på ting (Looking More Closely at Things), everyday objects from various aesthetic and functional categories are arranged as still lifes, with a focus on color — like a fresh yellow parking ticket against the yellow of a 1930s notebook, or the stripe on a Sharpie marker.

Monotasking consists of studies of individual objects isolated against white or colored fabric: a cream-white skein of yarn on a gray-blue background, a cardboard box against sun-yellow felt.

The objects are remnants of life, photographed as if they were luxury items. The absence of hierarchy between the objects, which the artist insists upon, is also a kind of worldview or artistic perspective — a way of seeing the world. What is, simply is.