Billedkunstneren Tina Mareen Buddeberg døde 27. november, kort tid etter kreftdiagnosen. Norsk samtidskunst har mistet en særegen og kompromissløs stemme. Tinas inderlige forhold til naturen var hennes omdreiningspunkt i livet og i kunsten.

Tina ble født i München i 1958, flyttet til Norge i voksen alder og begynte etter hvert å studere kunst. Hun ble ferdig på Statens kunstakademi i 1998 og gikk umiddelbart sine egne veier, båret fram av lengselen etter dypere kontakt med alt levende liv.

Tina flyttet til fjellbygda Sollia og etablerte «Drømmedalen» der hun levde sammen med sin hesteflokk. Stedet ble utviklet som et relasjonelt kunstverk. Her møttes mange forskjellige folk i samvær med hester og i kunstverksteder. I Tinas liv var kunst, praktisk arbeid og fellesskapet mellom dyr og mennesker tett sammenvevd.

Drømmedalen og det Tina stod for tiltrakk seg deltakere fra inn- og utland. Før hun ble syk, hadde hun nye planer på gang. Hun ville gi ansvaret for gårdsdriften videre og få mer tid til eget kunstnerisk arbeid.

Tina jobbet med installasjon, lydkunst og kunstbøker. Hun malte landskaper og dyr. For henne var maleprosessen radikal. Det handlet om å være intenst til stede i naturen, meditativt og sansemessig. Nylig ble hun valgt ut til åpningsutstillingen på Nasjonalmuseet, og var allerede i gang med forberedelsene.

Tina, med sitt sterke, åpne blikk. Tina, med sin fjellstødige kropp preget av hardt arbeid og år utendørs. Tina, med sin tyske aksent som gav en egen klang til ordene. Sta på vegne av det hun trodde på, og med en ydmyk holdning til alt nytt hun stod overfor.

På veggen hos Tina henger setningen «Du har tid» som en eksistensiell påminnelse. Det er så uendelig trist at hun ikke fikk mer av denne tiden i livet. Fred over Tinas minne. Lenge leve Drømmedalen.

 

Tekst: Eva Bakkeslett, Anne Karin Jortveit, Josephine Lindstrøm, Anna Widén

Foto: Viven Bendlin