Ellen Johannesen (f. 1965) deltar med sin installasjon Praying Room, som ble skapt til Museet for Samtidskunst i 1999. Den er inspirert av små kapeller, eller «Praying Rooms» for meditasjon og bønn, som man finner påp flyplasser verden over. I en slags dans uten bevegelse vil Johannesen kledd som Jomfru Maria, utforske hva som energimessig kan formidles mellom publikum og utøver. Hvor går egentlig skillet mellom betrakter og deltaker?

Johannesen er utdannet ved London Contemporary Dance School og School For New Dance Development (SNDO) i Holland. Hun er danser og koreograf og er inspirert av Butoh (japansk danseteater), performancekunst og Ashtanga Yoga. Johannesen har tidligere gjort en rekke soloforestillinger, og samarbeidsprosjekter med andre koreografer og musikere, og hennes arbeider er vist på festivaler i Norge og i utlandet. Johannesen arbeider innenfor både tekst og bevegelse og bruker sitt særegne bevegelsesspråk til å belyse eksistensielle og religiøse temaer.


Ellen Johannesen (b. 1965) participates with her installation Praying Room, which was created for Museet for Samtidskunst in 1999. It is inspired by small chapels og «Praying Rooms» for meditation and prayer, of the sort you find in airports throughout the world. In a sort of dance without movement, Johannesen, dressed as the virgin Mary, will explore what can be passed on between audience and performer in terms of energy. Where, exactely, is the dividing line between observer and participant?

Joannesen has studiet at the London Contemporary Dance School and the School For New Dance Development (SNDO) in Holland. She is a dancer and choreographer, and has been inspired by Butoh, performance art and Ashtanga Yoga. Previously, Johannesen has done a range of solo performances, as well as joint venture projects with other choreographers and musicians, and her works have been shown in festivals in Norway and abroad. She makes use of text, as well as movement to shed light on existential and reliogious themes.