I Rasmus Jørgensen (1977) unike performanceuttrykk formidles tale- og kroppsspråk på en smertefullt humoristisk og herlig musikalsk måte. Han fokusere på egen stemme og kropp for å formidle nye fortellinger på gammelt vis, eller var det gamle fortellinger på nye måter. Bruddstykker av ord og setninger gjentas spastisk med en intens rytmikk som setter seg i kroppen på betrakteren. Likevel preges det hele av kalkulert presisjon og distanse. Med et tegneserieaktig persongalleri vi alle kjenner oss igjen i, illustreres vår smerte på en humoristisk måte.

Jørgensen er utdannet Master of Arts i komposisjon fra Mills College, Oakland USA og kom for et par år siden tilbake til Norge. Hans uttrykk har en sjelden rytmisk presisjon og intensitet.