Lerretets overflate er som hud. Betrakterens overflate er hud. Å erfare maleri er «hud» som møter hud, og dette møtet oppleves sterkest i abstrakt maleri – et maleri der tenkning (i betydning det rasjonelle) er nærmest en ubrukelig aktivitet. I møtet mellom kropp og abstrakt maleri skjer altså en gnisning mellom to hudoverflater. Denne gnisningen er det vi kaller affekt: energier fra maleriet som treffer kroppen før den rekker å tenke seg om.
Fra teksten «Å bli natur» av Øystein Sjåstad, august 2018.
Kristine Øksendal (1977) er oppvokst på Nøtterøy i Vestfold. Hun er utdannet fra Central Saint Martins College i London og fra Statens kunstakademi i Oslo med spesialisering innen maleri.
Prosjektet A Painter’s View kretser rundt ideer om fargens innflytelse på hukommelse, bildekomponering og fysisk minne. Utstillingen fyller underetasjen i Kunstbanken med malerier, akvareller, grafikk og videoverk, produsert i perioden 2016-2019.
Verkene kommer til ved fysisk lek og arbeid på atelieret, et arbeid hvor improvisasjon og ekspressiv handling står sentralt. Handling erstatter i prosjektet litterært innhold og bevegelse brukes gjennomgående som både utgangspunkt og mål. Improvisasjon og affekt er kunstnerens hovedverktøy i prosessen. Øksendal undersøker gjennom prosjektet muligheten for en feminin og kvinnelig subjektivitet innenfor det abstrakte uttrykkets historiske kanon.
For Øksendals samlede produksjon fungerer repetisjon og memorering av bevegelse som mantra og fast holdepunkt1. Koreograferte gester er utgangspunkt for hver ny komposisjon. Dette kan ses i sammenheng med dans og en disiplinering av kroppen; en undersøkelse av begreper som kjønn og identitet gjennom et abstrakt språk.
Farge og flate angir ulik vekt og tyngde. Komposisjonene viser til muligheter for et skifte i tyngdepunkt, arbeidene balanserer mellom et nullpunkt og utfall. De ulike elementene påvirker hverandre i et dynamisk visuelt spill og inngår i en spiral-bevegelse. Flere av arbeidene fungerer som portrett av denne spiralen, som tar utgangspunkt kontraster. Spiralen kan ses i prosjektet som et hint til tekster av Luce Irigaray som «An Ethics of Sexiual Difference» og «This Sex Which is Not One», hvor begrepet auto-erotikk brukes for å beskrive fysisk erfaring og stadfesting av noe som unndrar seg språket.
Motivet av spiralen gjentas utført i ulike medier og teknikker. Overføring av maleriske motiv og serier til motiv utført i grafiske teknikker omgjør det flyktige utgangspunktet: bevegelsen og spiralen og gir den ikonografisk verdi og innhold. Spiralbevegelsen henviser på kinetisk energi og fungerer som en indre motor i prosjektet.
Produksjonen er inspirert av skiftende lys og naturens stadig skiftende palett gjennom 4 årstider. Maleriene er resultat av kunstnerens utsikt til byens tretopper og åser.
Malerier og grafikk er akkompagnert av en video som bringer prosjektet inn et prosaisk element: Hverdagslige øyeblikk på vei til og fra atelieret. Et urbant landskap, Oslos lys, lyd og farger trenger seg på og fester seg i underbevisstheten og på kamera. Dette er en konstant påvirkning Øksendal ikke slipper unna. Videoverket fungerer som en dokumentasjon av kunstnerens blikk og subjektive interesse. Sammenhengen mellom tid, sted og bevegelse oppdages først i etterkant av ferdigstillingen malerier og video av kunstneren selv.
Flyktig bevegelse og minner omgjøres på denne måten til fysiske objekter gjennom A Painter’s View. Øksendal er inspirert av en Jungiansk forståelse av begrepet alkymi, som kan leses som en underbevisst samhandling mellom kunstner og kunstnerens fysiske verktøy. Gjennomgående bruk av bladgull og slagmetall underbygger denne referansen i prosjektet.
Utstillingen kan kan ses med paralleller til kunstneriske bevegelser som Bauhaus og Fluxus. Øksendal viser en vilje til at atelieret kan fungere som et sted hvor ulike private happenings kan finne sted, som en del av en diskurs mellom formale og performative interesser. Dette er beskrevet i katalogteksten: «Å bli natur» av Øystein Sjåstad. Her gjøres det rede for Øksendals bruk av affekt som virkemiddel sett i relasjon til «informe»-begrepet, etablert av Rosalind Krauss. Teksten kan leses i Katalogen «Scenes from the Garden»2 fra 2018. Øystein Sjåstad er førsteamanuensis i kunsthistorie ved UiO.
1 Se Knut Ove Arntzen: Det er nullpunktet hun vil frem til i Sonate! Katalogen Sonate, 2013.
2 Tittelen «Scenes from the Garden» hinter til maleriet «Garden of Earthly Delights» fra 1510 av Hieronymus Bosch som blant annet er kjent for å omhandle temaet alkymi.
Utstillingen er støttet av Kulturrådet, Vestfold fylkeskommune og Regionale prosjektmidler for visuell kunst.
Kristine Øksendal, printmaking, watercolour
The exhibition by Kristine Øksendal (1977) will comprise a series of new intaglio prints and watercolours. The starting point for the works is often memories and sensed impressions from her immediate surroundings and daily experiences. Øksendal’s improvised expressive style is characteristic and she has experimented with a range of techniques after she graduated from the Academy of Fine Art in Oslo in 2009. Paintings are exhibited side by side with her own videos and choreographic productions. What her entire production has in common, is her interest in improvised, intuitive movements and the possibilities inherent in abstract idioms to convey a wordless but existential content.
Øksendal grew up at Nøtterøy in Vestfold and she is a graduate of Central Saint Martins College in London and the Academy of Fine Art in Oslo with a specialisation in painting.
