Michael Johansson (1975) har gjort seg bemerket med å sortere og komprimere hverdagsting på en ny og leken måte. Gjennom repetisjon, overflateforskyvelser og nye funksjoner stiller han spørsmål ved betrakterens tolkning av det unike. I en serie kubeformete skulpturer har ting fra et tenkt spesifikk sted, for eksempel et kjøkken eller stue, blitt pusslet i hop til en tettpakket geometrisk enhet. Arbeidene rommer komprimerte verdener fra en svunnen tid og funksjonen tvinges til å gi etter for farge og form.