Solveig Ovanger (1952) arbeider med hud som materiale, hovedsakelig kraftig okselær, men også skinn fra ulike fisker og dyr. Gjenstandene har en skulpturell karakter. Uttrykket er organisk men samtidig stramt. Hun er opptatt av hudens egenskaper og kraft. Hud som beskyttelse og sanseapparat, som uttrykk for sensualitet, intimitet og ulike følelser og livsfaser. Ovanger bor i Håkøybotn og arbeider i Tromsø.