Tine Aamodt (1969) har de siste åra arbeidet med tema som dreier seg om rom og persepsjon. Denne utstillingen består av tegninger og strukturer som lar det to- og tredimensjonale spille mot hverandre. Betrakterens øye og hjerne utfordres: Hva er rom, og hva er illusjon av rom? Lyset forsterker eller demper virkningen av romlighet, og hva vi oppfatter som rom og flate endres etter som vi beveger oss i installasjonen. Tine kaller installasjonen «tegning i rom» – en presis betegnelse som likevel har mer enn en betydning.