Med utstillingen ønsket Kunstbanken Hedmark Kunstsenter å presentere ulike tilnærmingsmåter til et uterom. Vi ville vise hvordan kunstneriske uttrykk kan gå i dialog med omgivelsene og kanskje gi en ny synsvinkel til kjente steder. Kunst kan få oss til å se det dagligdagse som vi er blinde for, den kan skjerpe tankevirksomheten og stimulere uttrykksevnen. Men kunstverket kan også i første rekke tilføre en estetisk dimensjon som løfter opplevelsen av stedet.

Strandlinja som ble valgt som åsted, består av to områder med svært ulik karakter.  Det er Strandpromenaden, en park med vakre trær, sti og sandstrand og Koigen som er skapt av overskuddsmasse fra byggevirksomhet i byen. På området som er sært tørt, vokser ville planter og gress uten å bli stelt. Stedet gir en følelse av forlatthet. Dette stedet valgt irske Katie Holten til sin Ugresstudie. Hun flyttet plater fra andre tørre steder og laget en sirkel av hvite planter rundt et midtfelt av gule. I sirkelen kunne tilskuerne vandre som i en klosterhage. Karl-Gustav Gjertsen plasserte også sine seks vinddrevne skulpturer av malt kryssfiner, montert på fire meter høye stokker i dette området. Til sammen utgjorde de et brokete, narraktig og lystig fellesskap.

Jorunn Irene Hanstvedt plasserte inn et fremmedelement i landskapet. Hennes 3,5 meter høye skulptur kalt Saguaro, er en naturtro strikket modell av saguaro-kaktusen, kjent fra utallige westernfilmer Plassert mellom furu- og lerketrærne på Hamar, virket kaktusen i saueull og hestehår både velkjent og fremmed.

Kjartan Slettemark skapte stor debatt i forbindelse med innkjøp av Harpe til Stortinget. På Hamar viste han to tidligere versjoner av Harpe. Disse skulpturene fikk sin tilblivelse da Slettemark så to kasserte inngangsporter til det nedlagte St. Erik Hospitalet i Stockholm. En gravemaskin hadde formet portene om til ulike typer harper. På strengene monterte han hender fra utstillingsdokker.

Bente Sommerfeldt –Colberg tok opp en historie knyttet til to trestammer som blir kalt ”Munken” og ”Nonna”. Disse forvridde og skulpturelle stammene blir sagt å være plantet i middelalderen. I mellom besto av et rødt plastmonter med en manns- og kvinnetorso inni, torsoene var vendt mot hverandre. I bakken kunne vi se avtrykk av manns- og kvinneføtter som også var vendt mot hverandre og dekket av glass. Ei lang renne av knuste glasskår, dekket med plexiglass krysset fotsporene. Verket tematiserer det vanskelige kjærlighetsmøtet mellom en mann og en kvinne, og utsier noe om at det alltid vil være en avstand samme hvor tett infiltrerte vi føler oss.

Skulptøren Knut Wold viste en ny steinskulptur i larvikitt. Skulpturen måler 5,60 (b) m x 1,50 (h) m x 1,80 (d) m og ble plassert på stranda like ved Ridehuset. Den horisontale steinen er uthult slik at steinen danner en ramme rundt det åpne landskapet rundt Mjøsa. Til tross for tyngden og den stramme formen, får skulpturen en uventet letthet. Lysskimmeret fra vannet reflekteres både gjennom og rundt steinen, og sammen med den lyse gråfargen, opphever det steinens tyngde.

Hensikten med utstillinga var å skape oppmerksomhet, debatt og refleksjon. Dessverre ble Gjertsens vindskulptur Østerisk kompostkvern av Hitler utsatt for hærverk og kastet på Mjøsa, men bortsett fra det ble utstillinga sært godt mottatt og fikk også god omtale av Harald Flor i Dagbladet.