Performancefestival 26.-28. oktober 2007
I fem år har vi arrangert performancehelg i Kunstbanken. Vi har dermed et jubileum som vi vil feire med å lage et større arrangement i år, en festival. Til denne festivalen har vi invitert nordiske kunstnere, teatergrupper og arrangører. På programmet presenterer vi mange helt nye forestillinger og flere Norgespremierer. Det blir workshop med den finske professoren i kaosteori – Irma Optimist, og vi inviterer til seminar med arrangører av ulike typer performancefestivaler, formidling og studioprogram i Sverige og Finland. Som tidligere vil vi også denne gangen skape møter mellom kunstnerne. Programmet er lagt opp slik at de skal kunne se hverandres forestillinger. Deltagende kunstnere har tidligere gitt tilbakemeldinger på at det unike med arrangementet nettopp er at de får ro og anledning til å se hverandres performancer. Når arrangementet er konsentrert i ett hus, gis det muligheter til å møtes.
Kunstnere som deltar er Thora Dolven Balke, Ingvild Langgård og Ingri Fiksdal, Tomas Håkki Eriksson, Maija Hirvanen, Essi Kausalainen, Ruben Knutsen, Elisabeth Mathisen, Maus&Orlovski (gruppe), Oblivia (gruppe), Irma Optimist, Pilvi Porkola, Roghie Asgari Torvund, Roi Vaara og Juha Valkeapää. Det vises også videodokumentasjon av John Øivind Eggesbø, Baktruppen og Verdensteateret.
Last ned årets program her
Last ned 40 siders katalog her
Kunstbanken er i år produsent eller medprodusent til flere nordiske utstillinger, både innen kunsthåndverk og billedkunst. I vår viste vi Works med 22 kunsthåndverkere fra Norden, i sommer hadde vi klART med svenske, norske og danske billedkunstnere, og etter performancefestivalen presenterer vi Provinsialistene med kunstnere i fra Færøyene, Island og Norge.
Hvorfor nettopp til Finland når det gjelder performancekunst? Nordmenn har et forutinntatt bilde av finsk scenekunst, med et stikkord heter det «Finsk fjernsynsteater». I løpet av 1970-tallet ble det sendt mange traurige og stillestående finske teaterstykker på norsk TV. Vi har et minne om at det var få replikker, mye tungsinn og en del drikking. Nå kan vi i Innlands-Norge føle et visst slektskap med dette, men det er ikke bare derfor vi har invitert finske performancekunstnere! Vi er nysgjerrige på hva som skjer i nabolandet. Finland har i større grad bygd opp institusjoner som utdanner og presenterer performancekunst. De har master i performance og teori på Teaterakademiet og egne program innen performance på flere Kunstakademier. I tillegg er det flere kunstskoler på lavere nivå som har kurs innen performance. Finnene har også mange festivaler og arenaer for performance. Flere av de yngre kunstnerne vi presenterer er utdannet fra disse studiene på 2000-tallet. I Norge har vi bare en tverrfaglig utdanning innen teater og billedkunst; Akademi for scenekunst i Fredrikstad.
På Kiasma, som er Finlands samtidsmuseum, har de en egen scene, Kiasma Teater. Dette er en avdeling med ni personer som arrangerer alle former for live program, inkludert performance. Etter å ha blitt bedre kjent med finsk performancekunst, finner jeg mange · 3 · likheter med den norske kunsten. Den største forskjellen er kanskje å finne blant de yngste kunstnerne, de finske har mer tverrkunstnerisk skolering fra teater, dans, koreografi sammen med utdanning innen billedkunst. Det gis mer rom for eksperimentering og utforsking av de små hendelsene i Finland. Der er også en forståelse for at marginale uttrykk uten stor publikumsoppslutning skal ha en mulighet til å overleve.
I den norske delen av programmet presenterer vi kunstnere som arbeider med det direkte møtet med en og en publikummer. Vi har med en forestilling av helt nyutdannede kunstnere som krysser genrene mellom dans, koreografi og billedkunst slik flere av de finske kunstnere gjør. Vi har også med politiske stemmer hvor det handler om å forstå ulike kulturer, både geografisk nære og fjerne. De store performanceteater-gruppene har vi ikke anledning til å vise, derfor presenterer vi videodokumentasjon av tre referanseforestillinger.
Interessen for performancekunst er voksende i Norge. Flere institusjoner presenterer program med performance i år, for eksempel har Unge kunstneres samfunn et program i samarbeid med Black Box. Mange unge kunstnere er opptatt av performancekunst og bruker det i kombinasjon med andre uttrykk. Men de fleste slutter med performance etter hvert. Det er få arenaer for uttrykket, og det krever stor innsats fra kunstnerne for å fortsette.
Performancekunst er et utrykk som rommer både de spektakulære forestillingene og de undersøkende, intime hendingene. Denne genren gir stort slingringsmonn og muligheter til å stille viktige spørsmål og skape nye visuelle opplevelser der og da.
Takk til deltagende kunstnere og foredragsholdere, til samarbeidspartnere, rådgivere og økonomiske støttespillere som har gjort dette arrangementet mulig. Spesielt takk til leder ved Kiasma Teater, Virve Sutinen, som har kommet med gode tips om kunstnere og skrevet om finsk performancekunst i katalogen.
Ingrid Blekastad, kurator
We have organised a performance weekend at Kunstbanken for five years. In order to celebrate the anniversary, we thought we would make this year’s event a festival, and have invited Scandinavian artists, theatre companies and organisers. The programme, which boasts many brand new performances, several for the first time in Norway, also includes a workshop with Irma Optimist, the Finnish professor of chaos theory, as well as a seminar with organisers of different kinds of performance festivals, information work and studio programmes in Sweden and Finland. We wish to establish a · 4 · Scandinavian network for performance art. As always, we also aim to create an arena in which artists can meet. Feedback from those who have taken part before suggests that what makes this particular event so unique is the opportunity to see each other’s performances.
This year, Kunstbanken has produced or co-produced several Scandinavian exhibitions on arts and crafts, as well as visual art. In the spring we displayed Works, with 22 works of art from Scandinavia, in the summer we had klART with Swedish, Norwegian and Danish visual artists, and after the performance festival we show Provinsialistene with artists from the Faeroe Isles, Iceland and Norway. Kunstbanken is located in the middle of Norway, and our focus in 2007 has been on what is going on in our neighbouring countries.
Why, one might ask, focus on Finland when it comes to performance art? Norwegians tend to have a prejudiced view of Finnish acting, often summarised as “Finnish television theatre”. During the 1970s, viewers were subjected to many a gloomy and static Finnish play on TV, a lasting memory of which is hardly any spoken exchanges, a great deal of melancholy and quite a lot of drinking. In our part of Norway we can, to some extent, identify with this, but that is not the only reason why we have invited Finnish performance artists. We are curious about what is happening in Finland, where they have developed institutions that train performance artists, where they offer a master’s degree programme in performance art and theory at the Theatre Academy of Finland, where they boast separate study programmes in performance at several art academies and also have a number of art schools that offer courses in performance. In addition to this, numerous festivals and arenas are devoted to performance art. Several of the young artists we present here have studied at one of these institutions during the 2000s. In Norway, the only interdisciplinary study programme in theatre and visual arts can be found at the Norwegian Theatre Academy in Fredrikstad.
At Kiasma, the Museum of Contemporary Art in Finland, they have their own stage, Kiasma Teatri, and a team of 9 people who organise all types of live programmes, including performance. After having become better acquainted with the Finnish artists, I have discovered many similarities with the Norwegian performance scene. The most obvious differences, perhaps, can be found among the youngest artists with a background in theatre studies, dance and choreography, combined with an education in visual arts. More · 5 · scope is afforded to experimenting and exploring the smaller things in life. There is also a greater willingness to allow marginal expressions that do not enjoy a big audience an opportunity to exist and thrive.
The Norwegian contribution to the programme includes artists who explore direct contact with the audience on a one-to-one basis. There will also be a performance by newly qualified artists who converge the genres of dance, choreography and visual art, similar to the way in which many of the Finnish artists work. We also have performances of a political nature that examine different cultures from near and further afield. We will not be able show any of the big performance theatre groups this time but instead present three video documentations of their work.
Over the years, Norway has seen a growing interest in performance art. A number of institutions present performance programmes this year, including PerformanceProgram 2007 which is a joint venture between Unge kunstneres samfunn and Black Box. Many young artists are interested and involved in performance art and use it in combination with other artistic expressions. However, a distinctive feature of Norwegian performance art is the tendency for most artists to eventually abandon this expression. There are few arenas for performance and this requires a great deal of effort from the artists who wish to continue doing it. Performance art is an expression that encompasses both the spectacular, as well as the exploratory, intimate acts. It gives the artists plenty of scope to ask important questions, reach out to the audience and create new visual experiences. A big thank-you to all the artists and seminar holders, to joint venture partners, advisors and financial contributors who have made this festival possible. I would like to extend a special thankyou to Virve Sutinen for good advice and for the article on Finnish performance art in the catalogue.
Ingrid Blekastad, curator
